Mitt Haukeparadis

Normalt sett bruker jeg ordet paradis i en helt annen sammenheng, men med den aktiviteten som har vært det siste på åteplassen vår, synes jeg at haukeparadis er en rett betegnelse.

Den voksne hannen har vist seg fram noen ganger, selv om den aldri sitter lenge. Men den nye hunnen som har holdt seg hos oss i et par uker nå, er hannens rake motsetning. Hun sitter og sitter og sitter hvis hun først har blitt trygg. Rekorden er 8,5 timer. De siste to gangene jeg har vært i bua har det vært godvær med fint vinterlys, og hunnfuglen har vist seg fra sin beste side.

Knut har vært heldig og har opplevd 3 hauker nede samtidig. Det har jeg til gode å oppleve.

Men jeg klager aldeles ikke av den grunn. Det er rett og slett en nytelse å studere disse kraftfulle og likevel elegante rovfuglene. Det er tredje sesongen vi holder på med foring på denne plassen og noen ganger lurer jeg på om det er en av ungfuglene vi tidligere har hatt her som nå kommer tilbake i voksendrakt.

For noen uker siden tok jeg opp en ny sittepinne som jeg synes er veldig fin. Denne har jeg plassert litt lenger fra bua enn den store sittestokken. Foreløpi har jeg ikke opplevd å få hauk på den nye pinnen, men Knut har hatt både ungfugl og den voksne hannen der. Så jeg får bare holde på - en dag lykkes det vel. Nedenfor et bilde av den nye sittepinnen i fint morgenlys.

Nedenfor følger noen av bildene fra de to siste møtene med den nye hunnhauken.

På det siste bildet ser vi rengjøring av nebb og klør - en viktig oppgave etter måltidet.

Noen av bildene er croppet endel, det gjelder særlig fluktbildene. Forøvrig er det stort sett bare mindre cropping som er foretatt. Bildene kommer hovedsakelig rett fra kamera, så de er ikke vært utsatt for fulgod etterbehandling. Ellers forsøker jeg å holde iso'en så lav som mulig. Og uansett tar jeg noen bilder på lav iso når lyset er godt og jeg allerede har sikret meg bilder av hauken. Skal det lages forstørrelser kan det jo være greit å ha et så godt utgangspunkt som mulig med lite støy i bildet.

Ja, dette var et lite innblikk fra haukeparadiset vårt nå i februar. Vi håper aktiviteten fortsetter utover ettervinteren.

Willy

Fantastisk flott hønsehaukhann - Goshawk male

Unghaukene har alltid vært mer trofaset på åteplassen enn de voksne hønsehaukene. Derfor er det desto mer moro når en av de voksne kommer. Den store flotte Gamla eller den litt mindre hannen. I høst var de alle sammen på plass over lang tid og de jaktet aktivt på skjærer og nøtteskriker. Nå er kanskje matbehovet litt større, så de har roet seg litt og tar til takke med det som vi serverer.

Selv om det er artig med alle hønsehaukene, kan jeg ikke skjule min begeistring for den flotte hannen. Den er litt mer markert i fjørdrakten, litt mer forsiktig og litt mindre i størrelse. Hannen er en svært dyktig jeger, og derfor er det særdeles spennende når den kommer på åteplassen vår. For min del har det ikke blitt så mange bilder av hannen så langt i sesongen, men lykken står den kjekke bi står det i ordtaket. Og her en dag fikk jeg endelig mitt møte. I tussmørket satt den bare plutselig på sittestokken. Den kom mye stillere enn Gamla pleier å komme. Jeg tok sjansen på å ta et par bilder nokså kjapt, men det likte den ikke og forsvant.

Jeg vet jeg burde ha ventet lenger, men behovet for å få et bilde ble for stort. Men heldigvis ble den ikke så skremt. Ikke så lenge etterpå kom den tilbake, nå i litt bedre fotolys.

Det ble ikke så spektakulære bilder denne dagen, men lyset var til tider helt nydelig her inne i skogen.
Neste gang skal jeg ta det litt mer rolig fra begynnelsen slik at hauken blir helt trygg. Så satser jeg på mulighet til litt actionbilder. Drømmen er en fight mellom den store ungfuglen og hannen. Jeg får leve i håpet.

Ellers hender det noen sjeldne ganger at jeg fotograferer noe annet enn rovfugl. Og jeg må faktisk innrømme at jeg liker det også. Det å gå langs ei strand og fotografere bølger med lange lukkertider har det blitt litt av i det siste. Regner med at det blir et eget innlegg på bloggen etterhvert. Som en smakebit legger jeg ut ett av bildene fra Njervesanden i Lindesnes kommune.

PS, det er visst tid for å rengjøre sensoren på kameraet.