fredag 27. januar 2012

Bildet som utløste "rovfuglsjuka"

"Rovfugl-galskapen" traff meg kraftig for omlag 3 år siden. Sykdommen hadde ligget og ulmet en stund, for teleobjektiv av ypperste sort var anskaffet. Så en dag på vei vei fra jobb, så jeg i øyekroken en fugl sitte på isen på elva Audna. Det var noe mer enn en "vanlig" fugl og dette måtte sjekkes ut. Jeg parkerte bilen og snek meg langs autovernet. Etterhvert som jeg nærmet meg, så jeg at det var en hønsehauk - skogens råtass.
På kanskje 50 meters hold fyrer jeg av noen bilder, gjennom vegatasjonen langs elva. Bilder blir det, men ikke av ypperste sort. Men dette er første gang med hønsehauken i søkeren, og opplevelsen er stor. Tenk å få bilde av en voksen hønsehauk på nyslått bytte.



På bilder ser man tydelig hvor angrepet har skjedd (helt til venstre ser man blodpølen). Så følger ribbeplassen midt i bildet.

Bildet deles med Glenn i Lyngdal, og så starter et lite eventyr. Glenn er ikke bare jeger, men også ivrig fugletitter viser det seg. Til alt overmål har han hatt hønsehauk bak huset sitt i flere vintre. Etterhvert byr sjansen seg til å ta bilder av haukene. Og gjennom Glenn blir jeg kjent med Knut. Knut og jeg er nå igang med 2. sesong med eget skjul på eiendommen til Glenn. Hønsehauker og spurvehauker, samt en rekke andre fugler er foreviget med stadig bedre utstyr. Mange flotte opplevelser har det blitt.






Men som sagt er det nesten en slags sykdom - en stadig søken etter nye møter med de fasinerende rovfuglene, en jakt etter bedre og bedre bilder. Om jeg er på jobb eller et annet sted, tar det ikke lang tid før tankene er på åteplassen; mon tro hva som skjer der oppe i dag? Jeg trøster meg med at det finnes verre "lidelser" enn dette.

Det har også blitt et par turer til Flatanger for ørnefotografering, og turer til Rogaland for å møte hauker og hubroer. I tillegg et utall turer til Lista for å møte ulike rovfugler. Ja, mange opplevelser har det blitt - og en god del fine bilder.





Sykdommen "rovfugl-fotografering" kan ikke helbredes. Man må leve med den, og periodevis tar den all tid og alle krefter.

Det er vel få forunt å gå gjennom livet uten prøvelser. Det verste er å reise til åteplassen uten å få besøk av haukene. MenjJeg får forsøke å gjøre det beste ut av det. Det som hjelper da er en ny dose med rovfuglmøter med påfølgende hjertebank og pustebesvær.

11 kommentarer:

Kenny Isaksson sa...

Hej Willy
Bra skrivet och många fina bilder.
Jag har samma sjukdom tror jag.
Mvh /Kenny

Willy Gill sa...

Takk for kommentaren, Kenny.
Lykke til med din fotografering. Du har mange fine bilder på bloggen din! Mvh Willy

Morten Borg sa...

flotte bilder.
morten
http://kjernebitern.blogspot.com/

waldlaeufer68 Frank Scholtyssek sa...

Hei Willy,
Nok en gang flotte bilder ved fotografering på et så høyt nivå som deg, er det forståelig at man er alltid på utkikk etter bedre bilder.
Hilsen fra Tyskland Frank

Unknown sa...

Jeg skjønner at man kan bli bitt av basillen og opplevelsen av rovfuglene er spesiell. Ser at mange får mange fine bilder, men for meg har det blitt for mye venting. Muligens litt frustrert på området eller bare misunlig på de som er heldige.

Kåre

Knut J Andersen sa...

Hei Willy.
Den eneste trøsten angående denne sykdommen er at en er ikke alene om å ha den. En får abstinenser innimellom og det eneste som hjelper er å fortsette å søke etter rovfugl. En flott serie du har her, men jeg savner Fiskeørnen? Hilsen Knut

Unknown sa...

Du er i heldig som har egen forringplass. Kan komme når du har tid uten at bomturer er skikkelig nedtur (for andre etter 1-4 timer kjøring). Men først når alt klaffet er det jo mega artig. Skjønner at det er spennende å betrakte de flotte rovfugler vi har i Norge. Mange flotte bilder du viser oss her.

:) duy

Willy Gill sa...

Takk for kommentarene, alle sammen. Jeg setter pris på det.
Duy Pham: Ja, det er gøy med egen foringsplass, men det krever endel arbeid. Etter en god dag med mange bilder, er likevel alt slitet glemt.
Knut: Ja, jeg har ikke gode bilder av fiskeørnen. Den gangen jeg var med deg, kom den ikke nærme nok til at det ble noen ok bilder. Så jeg satser på at 2012 blir året for noen bedre bilder av denne ørna. Jeg må kanskje bare trosse høydeskrekken???
Kåre: Gleden over å lykkes blir desto større når man har møtt litt motgang på veien. Gleder meg til å følge deg i dine prosjekter fremover.

Hilda R.B sa...

Oi, er det den heter den sykdommen. He,he det er lett å bli bitt av den ja. Spenningen og de kreative drømmende tankene en tenker, når en sitter der. kanskje får en det flotte lyset og hvilken fugl kommer...
og når en hører vingeslagene og skjønner at nå kommer det en fugl ..ja den er bare så spennende. men det er litt som å spille Lotto da.
Nydelige bilder i serien din her!!! Synes alle var knall!
Ha en trivelig ukeslutt!

Knut Egil Nes sa...

Hei!

Så sant, så sant! flott skrevet!
Og nydelige Bilder!

Ha en flott helg!

mvh
Knut Egil

Willy Gill sa...

Hallo, Hilda og Knut Egil.
Takk for kommentarene. Her i sør er det full vinter. For min del er det barnepass som dominerer nå i helgen. Godt med en liten fotopause. Satser på et møte med rovfuglene i uken som kommer. Ellers har jeg såvidt begynt å tenke på andre motiver enn rovfuglene. Kanskje det kan bli et prosjekt av det med tiden???
Uansett; ønsker dere ei god helg!