lørdag 31. desember 2011

Last visit to the Hawk-hide in 2011

Yesterday gave me a last chance to go to the hawk-hide in 2011. And what a day! First of all Knut was back and it was a pleasure to "shoot" with him again. And second, the hawks came and stayed for 2 hours. A new juvenile together with an adult male. After a while the adult took to it's wing after just a couple of dives against the juvenile male.

The bait this morning was a crow, and the juvenile gave us a real show during all the attempts to fly away with the crow. After a couple of yours ha managed to get away with what was left.

We hope for snow in January and a lof of action outside our hide. I plan on coming back with more reports from "our" hawks in a couple of weeks.

I wish all my followers and readers a Happy New Year. I hope all your dreams come true in 2012!

Willy

onsdag 21. desember 2011

God jul

Med dette haukebildet tatt for akkurat 1 år siden, vil jeg ønske dere alle en velsignet julehøytid!



Når jeg vandrer ute i det fri, føler jeg meg som nærmest min Skaper. Om bare et par dager feirer vi at Jesus kom til vår jord. Jeg vil gjengi en kjent og kjær julesalme for dere alle.

Deilig er jorden
Av Bernhard Severin Ingemann

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelens pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden
Går vi til Paradis med sang

Tider skal komme, tider skal henrulle
Slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer tonen fra himlen
I sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den først for markens hyrder
Skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden! menneske fryd deg!
Oss er en evig frelser født!

onsdag 7. desember 2011

Hønsehauksesongen er igang igjen - Goshawkseason # 2

Ja, nå er det endelig stor aktivitet på åteplassen igjen. Spurvehaukene har veket plass for sin større slektning hønsehauken. En dag i slutten av november mens jeg var på vei opp til skjulet, føy det ut en hønsehauk i nærheten. Senere samme dag mens jeg ventet på besøk av spurvehaukene, kom en ny hauk flygende sakte over skjulet. Da visste jeg at ting var i ferd med å skje. Jeg må si det var deilig etter å ha lest på mange andre blogger om aktive hønsehauker på divere åteplasser.

Så kom stormen "Berit". Det blåste noe vanvittig på åteplassen, og den nye bua vår veltet rett og slett. Enorme krefter selv et stykke fra kysten. Heldigvis fikk vi snudd den på rett kjøl igjen, og til alt hell var det minimale skader på bua.

Fugl ble plassert på samme stokken som i fjor, og haukene fikk noen dager i ro og fred før jeg tok turen opp igjen. Fjør spredt overalt og en fugleskott uten kjøtt vitnet om at hauken hadde vært her de seneste dagene. Ny fugl ble plassert mens det ennå var mørkt, og så var det bare  å vente. Litt før kl. 08.30 forsvant plutselig alle svarttrostene med et svare leven. Og så ble det stille - lenge. Så etter en halv time lander plutselig en voksen hauk i sittetreet. Yes!!! Da er vi igang igjen med en ny hønsehauksesong.



Merkelig nok blir den bare sittende. Frister ikke maten? Men så får jeg forklaringen. En ungfugl suser plutselig rett mot voksenfuglen før den setter seg i et tre like ved. Ungfuglen ser ut til å være merket. Ifølge grunneier Glenn har hekkingen slått feil i år for hønsehaukene lokalt, så dette er kanskje en omstreifer?

Etterpå blir det veldig mye skrik og skrål fra både ungfugl og voksenfugl. Men ingen av dem våger seg ned på åta. Etter en time forsvinner de begge to uten at det har blitt så mange bilder på meg.





Noen dager senere stemmer værmeldingen og jeg tar en ny tur. Dagen før har Glenn hørt ungfuglen, så jeg føler meg trygg på at jeg får haukebesøk. Omlag halv 9, før det er ordentlig lyst, sitter voksenfuglen der igjen. Denne gangen blir den bare sittende noen minutter i furua før den setter kursen ned mot åta. Og der blir den lenge. I hele tre og en halv time. Helt utrolig.





Kråka sitter godt fast, men hauken forsøker likevel å få den med seg.
Bare ved ett tilfelle blir den forstyrret av ungfuglen. Men jeg skal si at ungfuglen fikk klar beskjed om å holde seg vekk fra matfatet.



Etterpå fortsetter voksenfuglen å spise. Omsider er den mett og forsvinner inn i skogen igjen. Jeg sitter igjen med mange bilder og en fin opplevelse en kald vintermorgen på Sørlandet. Dette borger bra for resten av vinteren. Nå må jeg bare sørge for at det alltid er mat der oppe slik at haukene ikke forsvinner.

Jeg håper disse bildene kan være til inspirasjon for fotokompis Knut som nylig har hatt en ryggoperasjon. Mitt håp er at Knut snart er på beina igjen slik at vi igjen kan sitte sammen i bua og forevige fantastiske motiver fra den norske villmarka.