fredag 25. februar 2011

Raske små jegere

Spurvehauken og vandrefalken er ikke blant de største rovfuglene, men ingen kan ta fra dem at de er kjappe skapninger. I høst var jeg noen turer på Lista for å observere disse små jegerne mens høsttrekket foregikk. Det var en stor opplevelse å se angrep på fugler minst like store som jegeren selv. Jeg klarte ikke å fange selve angrepsøyeblikkene på minnebrikka i fjor, så i år får jeg forsøke igjen.


tirsdag 22. februar 2011

Skiftende morgenlys

Når en sitter i bua ved åteplassen, er man selvfølgelig alltid spent på om det kommer rovfugl og andre spennende fugler. Dernest er det også spennende hvordan lyset blir. Normalt sett følger jeg godt med på værmeldingen og da har jeg en viss formening. Kommer fuglene tidlig når det er godvær, er gjerne lyset litt kaldt, før det skifter helt når solstrålene lyser opp. Skiftningene er store en slik vintermorgen.







I januar har jeg hatt et par slike gode dager i bua. Nå er det et par uker siden sist, så jeg håper snart det byr seg en ny sjanse. Snøen laver ned og det kan hende at det byr seg en mulighet til å fotografere hauk i ruskete vintervær. Siden åta er så nærme bua, gjør det ikke noe med snøvær. Effekten kan bli riktig fin.

søndag 13. februar 2011

Mer hauk

Sist uke ble det også en tur i bua. Værmeldingen var bra, og siden hønsehauken hadde vært på plassen dagen før, var forhåpningene store. Og snakk om samarbeidsvillig fugl. Den ble i over en time og gav både Knut og meg mange anledninger til å ta bilder av en aktiv hauk. Utfordringen nå er å ta bilder som vi ikke har fra før. Vi må nok tenke på å få opp en ny stamme eller tre som hauken kan sette seg i når åtet. Vi trenger litt variasjon i bildene, selv om "gromstokken" skal få stå.

Som tidligere nevnt på bloggen, er åtet plassert bare omlag 8 meter fra bua vår. Vi har håpt på at ørnen skulle komme, men så langt har den bare flydd nedom uten å sette seg. Vi har vel kommet til at vi må ha ei ny åte litt lenger fra bua, kanskje på 20 meters avstand. Nytt sittetre er på plass, så nå kan vi bare håpe at ørna finner plassen trygg nok.

Gamla er et vakkert syn! Ikke sant?