Godt nytt år / Happy New Year

                             Bildet viser nordlys sett 3 kilometer fra Lindesnes fyr sist vinter.

Julehøytiden er snart over og det nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt) et nytt år.

Dette året har vært travelt på mange måter og det har ikke blitt så mye fotografering som tidligere år.

Men tross alt har det blitt noen turer i egen kamuflasje og det har blitt bilder av kongeørn, hønsehauker og spurvehauker. I tillegg til hubroer i Rogaland og havørner i Flatanger. Så jeg kan ikke klage.

I det siste har landskapsfotografering blitt mer og mer interessant, og jeg håper å få jobbet litt med noen slike prosjekter i det nye året i tillegg til friluftsliv. Med så mange motiver er det viktig å konsentrere seg om det som ligger hjertet nærmest, og ikke kopiere andres motiver og stil.

Jeg vil ønske dere alle en fortsatt velsignet jul og et godt nytt år!

En liten oppfordring til slutt:

Husk at julens budskap er virkelig og at det kan forandre livet ditt!

Willy

Kongeørn på Sørlandet - på vår foringsplass! The Eagle has finally landed!

Ja, endelig har det skjedd. Etter flere år med venting har "Kongen" endelig landet på foringsplassen vår. Det skjedde nå i helga, og både Knut og jeg har fått hvert vårt møte. Det er stort når en så stor rovfugl sneier bua og lander 7-8 meter fra telelinsa.

Flere ganger de senere årene har en og annen ørn kretset over plassen vår, men tross våre anstrengelser har ikke ørnene gått inn for landing. Det er spurvehaukene og hønsehaukene som har regjert i området. Men ikke nå lenger. Nå er det ei dronning merket i Fyresdal i Telemark i 2008 som har tatt turen sørover. Dette ble bekreftet av Stavanger Museum i dag etter at vi kunne lese av ringnummeret etter å ha tatt bilder av ørna. Jeg skulle gjerne visst mer om denne stolte damen, f.eks. om hun hekker i området.

Det som blir spennende fremover er om hun vil holde seg i området og besøke foringsplassen vår fremover. Da blir det i så fall moro for oss naturfotografer. Får vi snart litt snø, kan det bli flotte bilder.

Og skjærer er skjærer om det er i Flatanger, i Dalen eller på Sørlandet. De bare må komme seg så nærme en ørn som de kan. Risikosport, kaller jeg det.

Så til sist vil jeg bare gratulere grunneier Glenn, fotovennen Knut og meg selv med å ha oppnådd noe vi lenge bare har drømt om; å få se kongeørna lande på plassen vår. Og har først en kongeørn kommet, kan det komme flere. Fortsettelse følger..........

Dagens vinner på TV2's fotokonkurranse

I dag prøvde jeg meg på fotokonkurransen til TV2 værmeldingen. Temaet i dag var "På fisketur".
Sannelig ble jeg dagens vinner med et bilde av en havørn som fanger fisk i Flatanger. Hvis du liker bildet av havørna, kan du stemme hver dag frem til fredag. Blir jeg ukens vinner, blir nok fruen glad for produkter fra Bergans.

Gå inn på www.storm.no og deretter fotokonkurransen. Klikk på bildet av havørnen (dagsvinner 7. august) og kryss av for å gi din stemme.

På forhånd takk.

Golden Sea-eagles in Flatanger

Jeg kan ikke la være å bruke denne tittelen på innlegget mitt i dag. For noen uker siden tok sønnen min og jeg turen til Ole Martin og ørneriket i Flatanger. Og motlyset vi fikk oppleve ved et par anledninger gav gyldne ørnebilder. En av hensiktene med denne turen var nettopp slike bilder!

I tillegg ble det endel situasjoner med ørn i medlys med blå himmel og blått hav. Godværsbilder med andre ord.

I tillegg til ørnene, ble det selvfølgelig også fokus på måkene. På mine tidligere besøk i Flatanger har jeg ikke prioritert disse fuglene så mye, men denne gangen bare måtte jeg forsøke meg på speilingsbilder når fjorden lå så innbydende og blank. Hvilke herlige fugler, disse måkene. Det blir ikke siste gangen jeg skal jobbe med måkene.

Høydepunktet på denne turen var likevel ikke mine egne bilder. Jeg nevnte så vidt at sønnen min også var med turen. Johan er bare 6 år, men sammen fikk vi en uforglemmelig tur. Fire dager fri fra barnehagen for å bli med pappa på tur, ja det slo virkelig an. Det var nok mange inntrykk for en liten guttunge. Johan imponerte meg veldig. Tidlig opp og seint i seng mestret han godt. I båten koste han seg med å mate måkene og med å ta bilder med kompaktkameraet Nikon P7700. Innimellom fikk han også prøve seg med pappas kamera, og selv om det var en utfordring å holde tungt fotoutstyr, ble det jammen ørnebilder av Johan også.

Ikke verst at en seksåring får et slikt bilde av havørna!

- Neste gang vil jeg ha et ordentlig kamera med, sa Johan. Så da er det ingen annen utvei enn å ringe Arnt Ove på Stavanger Foto. Guttungen må jo ha utstyr som fungerer.

Dette blir ikke siste gang Johan eller søstrene hans blir med på tur. Jeg er velsignet med mange fritidsinteresser, så det kan bli både friluftsliv, fiske, jakt eller foto. Og fremfor alt blir det kvalitetstid sammen med det kjæreste jeg har, nemlig barna. Oppfordringen er herved gitt til dere andre. - Ta barna med! Og husk å ta nok hensyn til de små. Ved å gjøre turen litt på barnas premisser, blir opplevelsen større for både voksne og barn. Pannekaker, is og litt avveksling innimellom gjør underverker.

Takk til Martin og Frederik for hyggelige dager i Flatanger. Og ikke minst takk til Ole Martin for nok en flott tur. Vi gleder oss allerede til neste gang.

PS. Ellers venter jeg på fremkallingen av lysbildefilmene jeg tok på turen. En herlig opplevelse å høre lyden fra det analoge kameraet. Kanskje det blir noen artige bilder! Vi får leve i spenning!

Smil til verden og verden smiler til deg

Kontinuerlig slår bølgene mot land og former landet sakte, men sikkert. Bølgen treffer stranden og trekker seg sakte tilbake. Så gjentar syklusen seg, igjen og igjen og igjen. Når vinterdagen går mot kveld speiler de siste solstråler seg i den våte sanden.

Det hele er et vakkert bilde på menneskelivet. Livets bølger møter oss, sliper og former oss, og gjør oss til dem vi er. Når lyset treffer oss, reflekterer vi lyset. Så la oss fylle oss med alt positivt og godt slik at livene våre kan skinne for andre. Smil til verden og verden smiler til deg.

Havørna i framgang på Sørlandet

De siste årene har bestanden av havørn på Sørlandet uten tvil økt. Endelig kan man igjen oppleve havørn som stuper etter fisk langs holmer og skjær. Så nå kan vi skrive om ordtaket til: Sommer, Sol og Havørn!

I vinter har det vært en del omstreifende unge havørner, men i tillegg er det også flere lokale par som har fått fram avkom. Det er herlig å oppleve, for havørna er en av kystens karakterarter. Så selv om vi foreløpig ikke kan skilte med samme tetthet som lenger nordover, er vi i alle fall på god vei. Så så fort båten kommer på sjøen, skal jeg prøve meg som lokal havørnfotograf.

Men for å få skikkelig dreis på havørnfotograferingen, blir det endelig ny tur til Flatanger om en måneds tid. Det blir guttetur sammen med sønnen min som blir skolegutt til høsten. Både far og sønn gleder seg. Slekt skal følge slekters gang, heter det i julesangen. Så mitt håp er at en allerede stor interesse for naturen kan bli enda større.

Dagens bilde er tatt tidligere i vinter på en klar og fin dag her i Lindesnes.

Slutt på hønsehauksesongen - begynnelsen på noe nytt?

Det går mot slutten på hønsehauksesongen i fotoskjulet vårt. Det har blitt noen besøk i løpet av senhøsten og vinteren. Resultatet har vært litt varierende. Store deler av høsten var det flere hønsehauker som kom, men nesten alltid satt de i trærne bak skjulet og kom med angrep på skjærene og nøtteskrikene. Det ble lite fotomuligheter av det utenom noe få forsøk på fluktbilder.

Normalt sett er det mest aktivitet på åteplassen i desember og begynnelsen av januar, men denne sesongen har vært litt annerledes. Først i februar ble det ordentlig fart i sakene med omlag 5 ulike hønsehauker. Noen dager ble veldig gode med masse situasjoner og action. Når da vinterlyset også var meget bra i februar, førte det til mange gode bilder.

Fortsatt er haukene i området, selv om aktiviteten har avtatt endel de siste to ukene. Det skyldes nok at det er hekking på gang.

Jeg har tidligere skrevet om den nye sittepinnen min. Fotokompis Knut har fått flere fine bilder med hauk på denne pinnen, mens jeg ikke har vært heldig så langt. Det nærmeste jeg har kommet ser dere på bildet ovenfor. Men det kommer vel nye sjanser neste sesong, og allerede har vi begynt å tenke på hvordan vi kan endre på sittepinner og plassere nye sittepinner for å få de bildene vi ser for oss på netthinnen.

Ellers har det vært spennende med flere ekorn på plassen gjennom vinteren. Ekornet lever farlig når hønsehauken er i nærheten og vi har fått oppleve flere artige situasjoner. Blant annet når Knut fikk både ekorn og hønsehauk under bua.

Det har blitt mange bilder av ekornet, men min favoritt vil jeg dele med dere her.

Ellers har det vært et utall arter innom åteplassen gjennom høsten og vinteren. Man vet aldri hva som dukker opp foran telelinsa og akkurat det gjør det hele litt mer spennende.

Spurvehauken har igjen begynt å vise seg. Jeg gleder meg masse til den sesongen begynner igjen. De tidligere årene har vi ikke startet opp foring for småfuglene før i september, men kanskje det kan være en ide å holde på med solsikkefrø og brød utover våren og sommeren. Da kan det bli sommerbilder av spurvehaukene som hekker i nærheten. Tenk å få sjanse på bilder av den voksne spurvehaukhannen. Det hadde gjort seg. Vi får se.......

Norges sørligste haukugler

Helt siden nyttår har jeg hatt ukentlige møter med ei haukugle her i Lindesnes. Kun noen få steinkast fra Lindesnes fyr på vårt sydligste fastlandspunkt. Noen dager har den vært medgjørlig og sluppet meg inn på kort hold, mens den andre dager ikke har vært så samsarbeidsvillig. Uansett har det vært en stor opplevelse å ha en slik flott ugle i nærområdet.

Noen ganger har det sittet urørlig i en tretopp i "timesvis", mens den andre ganger har vært mer i jaktmodus. Spennende har det vært uansett.

Noen ganger har det vært solfylte vinterdager, mens det andre ganger har vært mer overskyet og flatt lys.

Flere ganger har jeg tenkt på å starte musefangst og forsøke på skikkelige actionbilder, men det ble visst med tanken.

Uansett har det blitt mange flotte møter. Og som om det ikke var nok, har jeg fått oppleve haukugla også i Lyngdal og Kvinesdal nå i høst og vinter. Jeg har ikke mye kjennskap til denne arten, men mitt håp er at de lokale fuglene finner hverandre nå som det nærmer seg hekking. Kanskje noen med mer kunnskap om dette kan si om det er realistisk å håpe på hekking på Sørlandet.

Haukugla i Kvinesdal satt høyt i toppen av et tre på ei fersk hogstflate. Utrolig bra at moderne flathogst sparer igjen noen sittetrær.

Tilbake i oktober fikk jeg mitt første møte med haukugle i Lyngdal. I et nydelig lys med eikeskog i bakgrunnen fikk jeg festet den flotte ugla til brikka.

Men som sagt har det blitt flest møter med ugla her i Lindesnes. Takk til Alf som har varslet meg om observasjoner!

Nå har det gått noen dager siden jeg sist så ugla her i Lindesnes. Jeg håper på nye møter og sier velkommen igjen!

Mitt Haukeparadis

Normalt sett bruker jeg ordet paradis i en helt annen sammenheng, men med den aktiviteten som har vært det siste på åteplassen vår, synes jeg at haukeparadis er en rett betegnelse.

Den voksne hannen har vist seg fram noen ganger, selv om den aldri sitter lenge. Men den nye hunnen som har holdt seg hos oss i et par uker nå, er hannens rake motsetning. Hun sitter og sitter og sitter hvis hun først har blitt trygg. Rekorden er 8,5 timer. De siste to gangene jeg har vært i bua har det vært godvær med fint vinterlys, og hunnfuglen har vist seg fra sin beste side.

Knut har vært heldig og har opplevd 3 hauker nede samtidig. Det har jeg til gode å oppleve.

Men jeg klager aldeles ikke av den grunn. Det er rett og slett en nytelse å studere disse kraftfulle og likevel elegante rovfuglene. Det er tredje sesongen vi holder på med foring på denne plassen og noen ganger lurer jeg på om det er en av ungfuglene vi tidligere har hatt her som nå kommer tilbake i voksendrakt.

For noen uker siden tok jeg opp en ny sittepinne som jeg synes er veldig fin. Denne har jeg plassert litt lenger fra bua enn den store sittestokken. Foreløpi har jeg ikke opplevd å få hauk på den nye pinnen, men Knut har hatt både ungfugl og den voksne hannen der. Så jeg får bare holde på - en dag lykkes det vel. Nedenfor et bilde av den nye sittepinnen i fint morgenlys.

Nedenfor følger noen av bildene fra de to siste møtene med den nye hunnhauken.

På det siste bildet ser vi rengjøring av nebb og klør - en viktig oppgave etter måltidet.

Noen av bildene er croppet endel, det gjelder særlig fluktbildene. Forøvrig er det stort sett bare mindre cropping som er foretatt. Bildene kommer hovedsakelig rett fra kamera, så de er ikke vært utsatt for fulgod etterbehandling. Ellers forsøker jeg å holde iso'en så lav som mulig. Og uansett tar jeg noen bilder på lav iso når lyset er godt og jeg allerede har sikret meg bilder av hauken. Skal det lages forstørrelser kan det jo være greit å ha et så godt utgangspunkt som mulig med lite støy i bildet.

Ja, dette var et lite innblikk fra haukeparadiset vårt nå i februar. Vi håper aktiviteten fortsetter utover ettervinteren.

Willy