Bildet som ikke er tatt

Det er lenge siden min siste rapport fra meg og haukene her på Sørlandet. Sesongen i haukeskjulet er over for en god stund siden og sett under ett har det vært litt berg og dalbane. Det begynte svært godt i november/desember, labert i januar og februar, mens mars var nokså stabil igjen med mange besøk av hønsehaukene. Mitt siste besøk i bua var i midten av februar, med magert resultat rent bildemessig. Etterpå satte en hard influensa og mye å gjøre på jobben og hjemme en stopper for det frie livet i haukeskogen. Men viltkameraet på plassen lyver ikke. To ulike ungfugler og en voksenfugl var på plassen ut mars.

Egentlig hadde jeg tenkt å få litt flere annerledes bilder denne sesongen, men slik ble det ikke. Fjernstyring av kamera med vidvinkel var en av planene som det ikke ble noe av. Satser på at neste sesong gir anledning til dette, kanskje litt filming også fra sittetreet. Særlig hadde det vært moro å få flere actionbilder og video når spurvehaukene jager på skjærer og nøtteskriker. Og så langt har jeg heller ikke fått bilder av den voksne spurvehaukhannen. Får håpe det også ordner seg.

Etter to sesonger kjenner nok både Knut og jeg behov for å bytte ut noen sittepinner/trær foran neste sesong. Dette arbeidet skal utføres i god tid, helst nå i vår. Vi satser på at spurvehaukene kommer for tredje år på rad, og at hønsehaukene innfinner seg i november som tidligere år. Fortsatt har vi ikke hatt hell med å få ned havørn og kongeørn, men vi vet at de er i nærheten. Så håpet lever fortsatt.

Hvis jeg høres misfornøyd ut med bildene, er ikke det meningen. Det har vært mange fine opplevelser og bilder har det blitt mange av. Men stadig tenker jeg på bildene jeg ikke har fått, og det er vel dette som driver oss naturfotografer fremover; å få bilder av nye situasjoner og fra nye vinkler. Kanskje bilder som ingen har tatt før?

Jeg avslutter med et bilde som jeg synes er litt artig. Ungfuglen hadde vært på åteplassen et par timer med sol og godvær. Med ett kom det en regnbyge og litt dis. Etter måltidet hoppet den opp på pinnen til Knut og ristet den våte fjørdrakten. Dette er iallefall et anderledes bilde. Gøy å høre om dere liker det eller ikke og eventuelt hvorfor.

Ellers vil jeg takke dere som følger bloggen min og særlig dere som legger igjen kommentarer. Det setter jeg stor pris på. I tillegg må jeg bare si at det er fantastisk interessant å følge bloggene til andre rovfuglfotografer. Det er alltid mye å lære av andre. Jeg ser fram til en ny sesong og ønsker dere alle en fin vår og sommer med mange gode stunder med kamera i naturen.