Bildet som utløste "rovfuglsjuka"

"Rovfugl-galskapen" traff meg kraftig for omlag 3 år siden. Sykdommen hadde ligget og ulmet en stund, for teleobjektiv av ypperste sort var anskaffet. Så en dag på vei vei fra jobb, så jeg i øyekroken en fugl sitte på isen på elva Audna. Det var noe mer enn en "vanlig" fugl og dette måtte sjekkes ut. Jeg parkerte bilen og snek meg langs autovernet. Etterhvert som jeg nærmet meg, så jeg at det var en hønsehauk - skogens råtass.
På kanskje 50 meters hold fyrer jeg av noen bilder, gjennom vegatasjonen langs elva. Bilder blir det, men ikke av ypperste sort. Men dette er første gang med hønsehauken i søkeren, og opplevelsen er stor. Tenk å få bilde av en voksen hønsehauk på nyslått bytte.

På bilder ser man tydelig hvor angrepet har skjedd (helt til venstre ser man blodpølen). Så følger ribbeplassen midt i bildet.

Bildet deles med Glenn i Lyngdal, og så starter et lite eventyr. Glenn er ikke bare jeger, men også ivrig fugletitter viser det seg. Til alt overmål har han hatt hønsehauk bak huset sitt i flere vintre. Etterhvert byr sjansen seg til å ta bilder av haukene. Og gjennom Glenn blir jeg kjent med Knut. Knut og jeg er nå igang med 2. sesong med eget skjul på eiendommen til Glenn. Hønsehauker og spurvehauker, samt en rekke andre fugler er foreviget med stadig bedre utstyr. Mange flotte opplevelser har det blitt.

Men som sagt er det nesten en slags sykdom - en stadig søken etter nye møter med de fasinerende rovfuglene, en jakt etter bedre og bedre bilder. Om jeg er på jobb eller et annet sted, tar det ikke lang tid før tankene er på åteplassen; mon tro hva som skjer der oppe i dag? Jeg trøster meg med at det finnes verre "lidelser" enn dette.

Det har også blitt et par turer til Flatanger for ørnefotografering, og turer til Rogaland for å møte hauker og hubroer. I tillegg et utall turer til Lista for å møte ulike rovfugler. Ja, mange opplevelser har det blitt - og en god del fine bilder.

Sykdommen "rovfugl-fotografering" kan ikke helbredes. Man må leve med den, og periodevis tar den all tid og alle krefter.

Det er vel få forunt å gå gjennom livet uten prøvelser. Det verste er å reise til åteplassen uten å få besøk av haukene. MenjJeg får forsøke å gjøre det beste ut av det. Det som hjelper da er en ny dose med rovfuglmøter med påfølgende hjertebank og pustebesvær.