søndag 15. januar 2012

En ny dag med haukene - og drømmene!

Vissheten om at haukene koser seg på åteplassen vår, plager meg til de grader! Det går nesten utover nattesøvnen. Tenk på hva jeg går glipp av hver dag jeg må på jobb. Blinkskuddene som jeg kunne tatt er synlige på netthinnen mens jeg sliter meg gjennom komunale saksdokumenter. Tenk den som kunne vært naturfotograf uten krav til inntjening og bare kost seg i skog og mark, til vanns og til sjøs! Hver dag kretser tankene om når neste åpning i tidsklemma kommer. Å innimellom byr det av og til seg en mulighet. Da spørs det bare om været er på min side og om haukene vil innfinne seg.



Jeg hadde nylig en slik morgenstund i skogen der alt lå til rette for flotte bilder fra haukeskogen. Månen lyste opp bak noen lette skyer mens jeg forsiktig gikk den snaue kilometeren fra bilen til bua. Kråka ble surret fast til en ny stokk, solsikkefrø og brød ble lagt ut før jeg kom meg inn i den nye bua vår.  Bua som har kommet seg nogenlunde helskinnet gjennom flere kraftige vinterstormer, har måttet tåle et rundkast etter orkan i kastene på den utsatte toppen i skogen. Heldigvis uten at det ble noen særlige skader.

Denne morgenen er det derimot helt vindstille, nesten for stille. Jeg nyter synet av den klare månen som synker lavere og lavere på vest-himmelen. En hel stund blir det mørkere før soloppgangen omsider lyser opp fra øst. Jeg sitter og slumrer litt i stolen da det med ett kommer en hauk seilende. Den setter seg lydløst i sittetreet der den har sittet så mange ganger før. Det er for mørkt til å ta bilder. Etter bare noen sekunder slår den ut vingene og forsvinner i den mørke skogen. Forbaska au!



Så er det stille en stund før den ene ungfuglen "vår" lander på kråka og forsøker å dra den med seg. Så med ett er plutselig også denne hauken borte. Hva er det som skjer? Dette er ganske unormal oppførsel fra haukene som er blitt ganske så vant til åteplassen vår.

Så er det helt stille i et par timer, med unntak av noen nøtteskriker, meiser og en stor flokk med diverse finker. Men heldigvis blir ikke turen forgjeves. Ungfuglen setter seg igjen på kråka og der blir den sittende en god halvtime. Den river og sliter i kråka og vil så gjerne ha den med seg. Det blir endel bilder, men jeg merker at jeg etter en god del møter med hønsehaukene blir litt mer kresen på situasjonen før jeg trukker ned utløseren.



Så flyr den ned på litt åte som ikke gjør seg så godt på bilder, og jeg lar kameraet hvile litt. Like ved har jeg satt opp en liten sittepinne som jeg håper den vil sette seg på etterpå. I mellomtiden har det trukket inn noen regneskyer og ungfuglen begynner å se litt pjuskete ut. Tenk om den setter seg på pinnen og rister av seg vannet? Det hadde vært noe. Ikke før jeg har tenkt tanken, titter hauken opp på pinnen og med et par vingeslag er den oppe. Den kikker seg litt rundt, før den begynner å rense nebbet etter måltidet. Så plutselig begynner den og riste seg noe voldesomt så vannspruten står rundt den. Heldigvis er jeg klar med kameraet, og situasjonen er foreviget.



Etter litt mer stell med fjørdrakten tar den til vingene og forsvinner ut av syne. En herlig formiddagsstund sammen med ungfuglen. Men neste gang håper jeg med et nytt møte med voksenhauken, eller kanskje et par slåsskamper mellom haukene, eller en kongeørn som jager haukene, eller en hubro eller en falk eller.........



Med det samme døra til bua er lukket etter ei fotoøkt, kommer drømmesituasjonene tilbake på netthinnen igjen. Neste gang, da skal det skje. Da skal verden virkelig på se hva som bor i denne naturfotografen. Ja, slik er det med drømmene. De gir oss krefter til på ny og på ny å psyke oss opp til mange kalde timer på jakt etter nye opplevelser og nye bilder. Vi er heldige, vi naturfotografer!

8 kommentarer:

Torbjørn Wingsternes sa...

Flotte bilder og en fin historie.

RyBee sa...

Very nice pictures again!
Regards
RyBee

Magnus Jonas Fjell sa...

Flott historie, ja en skulle kunne vært ute hele tiden...
Spennende prosjekt dere har med hauk, flotte bilder.

waldlaeufer68 sa...

Hei Willy,
dokumentasjon og en super fantastiske bilder av hauk .. Jeg ønsker deg lykke til neste gang og håper at kongeørn er over og du kan ta gode bilder.
På mitt neste besøk, dere her på bloggen .. Jeg ønsker å se ørn;-))
Lykke til og hilsen fra Tyskland Frank

Morten Borg sa...

flotte bilder, nr 3 er min faoritt.
morten
http://kjernebitern.blogspot.com/

ketil olsen sa...

Hva skulle vi gjort uten drømmene våre. Har tilgode å høre en naturfotograf som er fornøyd og får tid til alt som en planlegger/håper på.
Fine Bilder.

ketil

Willy Gill sa...

Takk for kommentarene,alle sammen. Jeg drømmer videre om rovfugler, flotte landskap og ikke minst bilder av friluftsliv. Forhåpentligvis blir det mer tid til jakt og fiske i årene fremover. Det er vel det som ligge mitt hjerte nærmest. Som ellers i livet, er det viktig å følge hjertet - også når det gjelder naturfotografering.

Rolf Hult sa...

Fine bilder og en kjempefin historie også! Kjente meg igjen i din fortelling...og ja -vi er heldige vi som har mulighet til en slik fin hobby. :)