På spurvehaukens hjemmebane

Som nevnt i et tidligere innlegg, har vi hatt et lite prosjekt med spurvehaukene som hekket i nærheten av fotoskjulet vårt for hønsehauken. Hunnen og ungene var trofaste gjester i fjor høst mens vi ventet på at hønsehauken skulle komme.

I år har spurvehaukparet fått frem 5 unger, og vi har et stort håp om at vi skal få se mer til denne familien utover høsten. Sammen med Knut har vi hatt et lite prosjekt i nærheten av reiret som ligger inne i et granholt. Jeg fikk dessverre ikke så mye tid der oppe, det ble faktisk med ett besøk. Denne dagen var ungene blitt så store at de forlot reiret for første gang. Knut var på plass tidligere enn jeg, og han fikk se flere av ungene ta sine første vingeslag ut i den store verden. Da jeg kom litt senere på morgenen, var det bare 1 unge igjen. Etter en lang stund med mye lokking fra foreldrene, forlot den siste ungen reirskåla og flakset til et tre noen meter unna. Da kom hannen og avleverte et bytte til ungen. Slik så det iallefall ut for meg.

Hunnen aksepterte oss fotografer i nærheten, og vi fikk noen fotomuligheter. Den var nærmest tillitsfull. Bildene viser tydelig at dette er inne i granskauen med mye kvist og kvast. På mange måter er dette interessante bilder, for det viser spurvehauken i sitt rette element nå på sommeren. Den tette granskogen byr på sikkerhet, for ikke så langt unna holder hønsehauken til.

Jeg fikk ikke bilder av hannen denne gangen, så jeg håper den dukker opp på åteplassen etterhvert.