fredag 26. august 2011

Havørnsuksess i Lofoten - på egen hånd

År 2010 ble året jeg for alvor fikk oppleve havørn. Det skyldes ikke minst et par besøk i Flatanger, både sommer- og vinterstid. Jeg har hatt veldig gode forhold begge gangene hos Ole Martin Dahle og Norway Nature, men bilder av ørn i stup med helt blå himmel og hav har jeg ikke fått til nå. Forhåpentligvis blir det en ny tur til Eagleman i 2012 med nye lodder og gevinster.

Men hvorfor ikke prøve og få ned havørna selv? Her på sydspissen av landet er det foreløpig litt for få havørner til å drive målrettet fotografering, men kanskje om noen år???

Forrige uke bragte meg nordover til da mine foreldre inviterte min bror og meg til en ukes eventyr i Henningsvær og Skrova i Lofoten. Da begynte selvfølgelig mine tanker å kretse rundt hvordan jeg kunne få lurt inn litt havørnfotografering i programmet. Det begynte bra, med observasjoner av havørn fra leiligheten vår i Henningsvær. Vi meldte oss på en havørnsafari med Lofoten Opplevelser i Henningsvær. Dette hadde jeg store forhåpninger til. Ørnene var dessverre ikke så samarbeidsvillige, det skyldtes nok en kraftig regnbyge idet turen begynte. Heldigvis fikk vi kontakt med en voksenfugl på slutten av turen. Den ville ikke ta småseien vi kasta ut, men tok et par runder over båten og satte seg på en holme innenfor fotohold. Det var overskyet og vanskelig lys, men noen bilder ble det likevel.



Dagen etterpå ble det en kjøretur fra Henningsvær til Stamsund via riksveien langs kysten. Ved en tissepause i det fri, ser vi plutselig en høyreist skapning som sitter på svabergene 3-400 meter fra oss. Gjennom telelinsa med converter, ser jeg at det er en voksen havørn. Noen få meter unna sitter også en ungfugl. Vi sniker oss tilbake til bilden og kjører litt nærmere. Etter en kort ansmygning, er jeg plutselig ganske nærme ungfuglen. Den tar til vingene, men kommer straks tilbake for å undersøke hvem som forstyrret den. Mora sitter fremdeles på plassen sin og observerer. Det blir noen miljøbilder i et fint landskap.

Skikkelig fart i sakene blir det ikke før vi tar turen ut til Skrova - perlen som ligge ute i Vestfjorden. Vi bor på Skrova rorbuer og blir med innehaver Ivar Killi på fisketur. Det blir både stortorsk og småsei, og ikke alle småseiene havner i havet igjen. Jeg har planer om å komme i kontakt med ørnene som sitter på bergene eller som kretser over oss her i ørneriket - nesten som himmelriket for en som er så interessert i ørn som jeg er. Når vi blir lei av fiskinga, kommer sjansen jeg har ventet på. Etter en stund ser vi tre ørner på øya Lille Molla, og småseien havner i sjøen. Ørnene går på vingene, men tør ikke helt å komme nærme nok. Ørnene her ute er nok villere enn sine artsfrender inne i Trollfjorden som reisende med Hurtigruten kan observere. Etter ei stund lar vi ørnene forsyne seg av fisken i ro og fred.

Siste dag på Skrova blir en fantastisk dag, knallblå himmel og nærmest vindstille. Vi nyter flere timer med fisking i ettermiddagssola, og blir belønnet med fine torsker, brosmer, lange, hyser og småsei! På vei inn til rorbua forsøker jeg meg som Lofotens lokale eagleman. Flere sei går i vannet og mange måker samler seg rundt oss for å få et lettvint måltid. Den siste fisken går i vannet mellom Skrova og Lille Molla. Broder starter opp påhengeren og begynner å kjøre. Resignert må jeg bare konstatere at dette ikke går veien. Men plutselig flakser måkene til alle kanter idet en voksen havørn kommer i en rasende fart. - Stopp motoren, roper jeg. Med fiskeslo på hendene får jeg grepet tak i kameraet med 70-200 objektivet. -Forbaska, tenker jeg. Den nye teleconverteren skulle vært på nå. Men jeg får bare håper på det beste. Ørna tar en rask runde før den stuper ned mot fisken mot vinden. Jeg står kronglete til, men får ørna i fokus og lar D3s'en gjøre jobben sin.
Det hele er over på 3-4 sekunder og så går det opp for meg; jeg har klart det. Jeg har fått ørna til å ta fisken jeg kasta ut, og broren min har fått oppleve det som nesten har blitt en lidenskap for meg. En rask sjekk på kameraet bekrefter at bildene "sitter", selv om horisonten trenger litt oppretting.





Min nye 70-200 VRII blir akkurat passe "lang" i dette tilfellet, for ørna kom nærme. Kan det bli bedre?

Så da ble Lofoten-turen en suksess på alle måter. Jeg fikk mine bilder av ørn i et fantastisk vær i fantastiske omgivelser. Takk, Lofoten - takk, Ivar.

Betyr det slutten for mine turer til Flatanger? Det tviler jeg sterkt på! Å oppleve disse fantastiske skapningene vil nok alltid stå høyt opp på ønskelista mi. Alle dager på sjøen er ulike og kan gi unike opplevelser. Så Ole Martin, Keep going and I'll be back!




4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Willy.
Dette var bra! Nesten som om jeg var med på turen. Flott at du fikk disse opplevelsene i Lofoten. En fantastisk plass med nydelig natur. Nå er det snart tid for arbeid på åteplassen vår. Kanskje vi får den andre store ned der??
Hilsen Knut

Anonym sa...

Hei, Knut. Takk for kommentaren. Ja, Lofoten er et fantastisk område. Å få oppleve en speilblank Vestfjorden mens sola varmer på en skyfri himmel kan bare beskrives som herlig.
Ellers ser jeg fram til en nye sesong på åteplassen vår. Det hadde vært topp om kongeørna viser seg for oss. Vi snakkes. Willy

Anonym sa...

Hei Willy.
Ja dette var moro. Knallfine bilder.
Må ha vært en kjempeopplevelse.
Kan tenke deg og broder koste dere.
Er enig med Knut og håper dere for mye liv og action på åteplassen i høst/vinter.
Snakkes.

Glenn Byremo.

Anonym sa...

Hallo, Glenn. Takk for kommentaren. Godt at sommeren er over og at det er tid for hauker og annet moro i bua. Nå er den gamle bua borte og en ny og bedre utgave blir vel snart reist. Så til vinteren slipper vi å fryse "b****" av oss!
Snakkes snart. Willy