Møter med kattugla

Som så mange andre naturfotografer, er det uglene som er i fokus for tiden. Jeg er så heldig å ha kamerater med kattugler i kassene sine, og da er det bare å finne frem myggnett og blitz og ta turen ut i skogen.

Første tur ut er sammen med Knut og i svært bratt terreng finner vi den eneste mulige sitteplassen omlag 8 meter fra kassen. Vi er på plass i 18-tiden. Etterhvert som tiden går, verker rygg og armer pga dårlig sittestilling og tungt fotoutstyr. Lokking forsøkes uten hell, og jeg begynner så smått å tvile på at det er ugler i kassen. Hviskende forsikrer Knut meg og at det er fugl i kassa. Når mørket faller på for alvor kl 22.30, sitter uglemor plutselig i åpningen. Vi fyrer begge av med "kanonene" våre, og uglemor forsvinner raskt ut i skogen på jakt. Etter omlag en halv time er hun tilbake sammen med maken. Første innflygning blir avbrutt etter et blitz-angrep fra Knut, men like etterpå ser vi begge skyggen nærme seg kassen i stor hastighet. Det hele er over på kanskje et par sekunder. Ble det treff, mon tro?

Plutselig er ugla i åpningen igjen, og vi rekker begge et par bilder før den igjen er borte vekk. Dette skjer litt for raskt etter min mening. Flere forsøk må nok til for å få blinkskudd. Slik er det vel med de fleste motiver. Det gjør seg ikke alltid første gang.

Min nye 200-400/4 er egentlig helt perfekt, men etter at ugla fløy inn i kassen, glemmer jeg å zoome ut slik at jeg er klar for å få med hele fuglen når den skal forlate kassen. Resultatet ser du over, mye av ugla er med, men dessverre ikke alt. Men neste gang, da skal alt bli bedre.

Noen dager senere er Knut opptatt med å få dokumentert merkingen av ugleungene, mens jeg skal bli med en annen kamerat for å sjekke hans kasse. Været er ikke det beste, men heldigvis har jeg tatt med regntrekket som jeg fikk kjøpt av frk. Dyring. Jeg står klar mens Tor Arne forsiktig slår på treet. Et hundredels sekund senere er uglemor i åpningen og der blir den ikke lenge. Jeg rekker et par bilder før den har forsvunnet i skogen. Jeg klatrer opp i den medbrakte stigen, spent på hva jeg finner. Oppi kassen ligger to relativt små unger og en masse fjør fra småfugl som har endt sine dager med ei ugleklo i ryggen. Ungene blir fotografert før vi raskt forlater steder for ikke å forstyrre unødig.

Så nå er det bare å vente til en ny anledning til å møte disse flotte jegerne igjen. Da gjelder det at blitzen er riktig innstilt, rett fokuspunkt er valgt og at brennvidden er passende. Prøving og feiling med andre ord. Ellers blir det nok mest spennende å vente på at ungene skal forlate kassen og begi seg ut i den store verden. Forhåpentligvis kan det gi noen spennende muligheter.