Julefeiringen er over og på jobben ligger det en bunke med arbeid regner jeg med. Når skal det bli en sjanse til en tur i fotoskjulet, mon tro? Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i denne situasjonen. Jobb, familie og andre viktige sysler må prioriteres foran fritidsaktiviteter. Ofte går tankevirksomheten i høye baner for å finne en åpning i tidsklemma. Bare en liten morgenstund i fotoskjulet, eller en ettermiddag langs sjøen mens sola og skyene lager vidunderlige farger i et kaldt vinterlandskap.
Mon tro om det var like gøy hvis man hver dag stod fritt til å kose seg med kamera og objektiver i naturen? Ville opplevelsen være like stor, eller er det nettopp denne ventetiden og lengselen som gjør at det virkelig føles som et avbrekk i hverdagen når vi endelig er på plass med kamera i naturen?
Ikke vet jeg, jeg vet bare at nå kjennes det ut som om jeg har abstinenser - snart bare må jeg ut igjen med kameraet. Kanskje blir det masse action på åteplassen eller et nærmøte med en eller annen skapning i den friske vinterlufta.
Denne vinteren står i hønsehaukens tegn for min del. Det er det første seriøse fotoprosjektet mitt, og har kommet i stand etter godt samarbeid med min fotokompis Knut og grunneier Glenn. Dette prosjektet kommer nok til å vare i flere år og allerede føler jeg at vi har fått god uttelling, både i bilder og opplevelser. Det har vært skuffelser og gleder - oppturer og nedturer. Men det er rart med det, etter en kanskje skuffende dag, tar det ikke lang tid før optimismen igjen er på plass.
De som følger bloggen min har kanskje sett at det mest er bilder av ungfuglen. Knut har vært litt heldigere så langt og fått flere bilder av de voksne hønsehaukene enn meg. Målet de nærmeste månedene er derfor å få noen flere gode bilder av den voksne hannen og hunnen som holder seg i nærheten av åteplassen vår, og gjerne noen actionbilder. Siden også kongeørna er i nærheten, håper vi selvfølgelig også på besøk av denne. Musvåk er det også i området, så spenningen er så absolutt til stede hver gang vi sitter i bua. Og kanskje slutten av sesongen kan gi muligheter bilder av hønsehauk i parringen. Time will show!
2 kommentarer:
Kjenner igjen den følelsen at en skulle egentlig vært ute med kameraet. Men kanskje det er derfor det er så kjekt da at en kan bruke det som avkobling. Gleder meg til å se bildene som dere får utover vinteren.
Hei, Hilda.
Vi har ikke vært i bua siden 21. desember. Knut skal opp i dag, og jeg er svært spent på om haukene fortsatt holder seg på plass. Det skal være nok mat for dem. Men siden vi ikke har lagt ut mat til småfuglene på en stund, er jeg likevel litt usikker på om aktiviteten er på topp. Hvis ikke regner jeg med at de kommer kjapt tilbake når foringen intensiveres.
Hvordan går det med åteplassen deres?
Legg inn en kommentar