Årets siste hauketur

Siste tur i skjulet ble like før jul, mens det fortsatt var kaldt på Sørlandet. Fotokompis Knut hadde vært i skjulet to dager på rad med besøk av voksenfuglen og optimismen min var stor for å få litt flere bilder av de voksne hønsehaukene.

Som bestilt kom ungfuglen tidlig på morgenen. I de siste har vi observert at den ikke går så mye på utlagt åte. Derimot jakter den intenst på skjærer, nøtteskriker og troster. Det er nesten som å se spurvehauken jakte etter småfugl. Masse action som dessverre er nesten umulig å feste på minnebrikka.

Lyset blir ganske bra utover morgenen, men dessverre viser ikke de voksne haukene seg. Likevel koser vi oss med ungfuglen og den pleier å gi oss endel gode muligheter. Så også denne gang.

Fluktbildet er tatt like etter at den lettet fra stokken. Den kom rett mot meg og autofokusen klarte dessverre ikke helt å henge med. Derfor er det ikke superskarpt. Satser på flere slike sjanser utover vinteren.

Ellers har den første høstsesongen i skjulet vært en stor opplevelse. Det å oppleve både spurvehauker og hønsehauker, samt en ørn såvidt, har vært fantastisk gøy. Nærheten til naturen føles veldig sterk i møte med disse flotte skapningene. Alle småfuglene har også bidratt til gode opplevelser. Ikke minst har jeg blitt bedre kjent med Knut etter mange timer sammen. Å oppleve naturen sammen med andre gjør opplevelsen sterkere.

Takk til dere som har kommentert bildene på bloggen. Jeg har ikke vært så god til å kommentere igjen, men jeg satser på å bruke litt mer tid på dette utover vinteren. Spesielt er det morsomt å følge de som har egne skjul for hønsehauken.

Takk for det gamle året, og Godt nytt år til alle sammen!

Willy