Tilbake til begynnelsen / Back to the beginning

Ja, da nærmer det seg virkelig jul med stormskritt. Det er tid for å roe ned og nyte dagene sammen med familien. Naturfotografering blir det nok litt mindre av når julefreden senker seg. Kanskje det er like greit. En liten pause kan gjøre underverker for kreativiteten, inspirasjonen og utholdenheten som en er avhengig av for å skape severdige bilder.

De senere årene er det rovfuglene som virkelig har fanget min interesse og min tid. Men det var ikke der det startet. Nei, det er friluftslivet og veidemannslivet som har preget min tilværelse siden barndommen. Foreldre og besteforeldre har selvfølgelig hatt sin påvirkning på meg, og det er jeg takknemmelig for.

Det viktigste er å være ute i naturen. Der ute under Guds frie himmel kan man oppleve det mest utroligste, fra nordlys til møter med fantastiske fugler og dyr.

For meg er naturen et fristed der jeg opplever nærheten til min Skaper Om jeg fisker, jakter, plukker bær eller fotograferer - ja, se det er nesten det samme. Det viktige er å være der ute.

Jeg vil oppfordre alle som leser dette innlegget om benytte jula til å finne roen, fylle batteriene og finne tilbake til det som betyr mest for deg. Det som betyr mest for deg, er det som du best kan skildre og beskrive. Den samme oppfordringen går til meg selv også. Så får vi se om fremtiden bringer mer enn rovfuglbilder fra mitt kamera. Kanskje det kan bli flere skildringer fra mine røtter og fra det som virkelig betyr noe for meg.

Med disse tankene vil jeg ønske dere alle en velsignet julehøytid! I wish you all a Merry Christmas!

Hønsehaukrapport nr. 2 - Lettskremt

Mange ganger har jeg sett hønsehaukene denne høsten, men nesten alltid bare flyvende over åteplassen. En gang satt gamla såvidt et par sekunder, men det var for mørkt til å få bilde av det.
Så en morgenstund for noen dager siden merket jeg at storhauken var i nærheten. Det er lett å merke på fuglene på åteplassen.

Litt før kvart på ni blir det plutselig full panikk blant nøtteskrikene og plutselig kommer en stor hunnhauk susende fra bak bua mot sittestokken. I det den setter seg tar jeg et par bilder. Lyset er svært dårlig, og lukkertiden blir litt for lang. Bevegelsesuskarphet er kjedelig når effekten ikke er ønsket. Før hauken sitter stille er den atter på vingene igjen. Resten av dagen ser jeg den bare jaktende og ikke på sittestokken. Håper den snart roer seg ned litt slik at det blir skarpe bilder.

Men ikke så galt at det ikke er godt for noe; resten av dagen er det nemlig en spurvehauk som jakter på nøtteskrikene. Den setter seg på alle mulige steder - alt fra 2 til 10 meter fra telelinsen. Flere ganger er det like før spurvehauken flyr inn i solblenderen. Den er så nærme at det er helt utrolig.

Tidligere hadde jeg et innlegg på bloggen som handlet om spurvehauken og hønsehauken kan sameksistere. Våre erfaringer er litt delte, men i år ser det ut som om de klarer å leve sammen. Noen ganger har hønsehauken forsøkt å ta spurvehauken, mens andre ganger har jeg sett at spurvehaukene har forsøkt å jage bort hønsehauken. Det er veldig artig at begge artene kan gjeste oss. På hver sin måte er de flotte rovfugler. En slosskamp mellom to hønsehauker er utrolig å overvære. Men lite kommer opp mot spurvehaukenes lynraske angrep på nøtteskrikene og skjærene. Men jeg er som Ole Brumm; ja takk, begge deler!

Nå er snøen kommet i sør, og forhåpentligvis vil det bli nye møter med haukene med hvit bakgrunn.
Ha ei fin uke nå i begynnelsen av adventstiden.