tirsdag 11. oktober 2011

Mens vi venter på spurvehaukene

Spurvehaukene dukket opp på åteplassen vår i fjor som en ren bonus. Fotoskjulet ble egentlig bygget for å fotografere hønsehaukene i området, men etter at vi foret med brød og solsikkefrø kom både småfugl og større fugler som nøtteskriker og skjærer. Disse virket igjen som magneter på spursvehaukene. En tidlig morgen som både Knut og jeg satt i bua og ventet på hønsehaukene, satte plutselig spurvehaukhunnen seg på stokken kun 8 meter unna telelinsene våre. Den ble akkurat sittende lenge nok til at vi fikk festet den på minnebrikkene. Senere samme dag og i ukene som fulgte var spurvehaukene trofaste på plassen og hadde de reneste oppvisninger i flyveteknikk, ja nærmest akrobatikk.

De som har sett spurvehaukene i aksjon på nært hold kan skrive under på at det går raskt unna i svingene. Vi fikk noen bilder av dette, men forbedringspotensialet er stort. Før årets sesong er utstyret oppgradert og ny og mer komfortabel bu er bygget. Dessverre tok byggingen litt lenger tid enn planlagt, så vi kom litt sent i gang med foringen av småfuglene i høst. Men nå er vi igang for alvor, og vi har observert spurvehaukene i området daglig.  Spørsmålet er bare om de vil være like samarbeidsvillige som i fjor.

Forhåpentligvis kan vi snart skilte med tilsvarende bilder som flere fotografer har fått i Dalen det siste. "Time will show".

I mellomtiden vil jeg vise noen av bildene jeg tok i fjor.










2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, Tommy og takk for kommentaren. Spurvehauken er en spennende fugl å jobbe med. Som du ser av dagens blogg kan det nå virke som om de har etablert seg på plassen. Da kan det by seg mange muligheter utover høsten til å fotografere under ulike forhold. Jeg er enig med deg om at bilder med mye vær kan være vel så interessante som bilder på en solskinnsdag. mvh Willy

Anonym sa...

Siste bildet likte jeg godt.
Den store spurvehauk hunnen prøver kanskje og få skjæra på vingene og ta opp jakta på den.
Tøft.

Glenn Byremo.