Mens vi venter på spurvehaukene

Spurvehaukene dukket opp på åteplassen vår i fjor som en ren bonus. Fotoskjulet ble egentlig bygget for å fotografere hønsehaukene i området, men etter at vi foret med brød og solsikkefrø kom både småfugl og større fugler som nøtteskriker og skjærer. Disse virket igjen som magneter på spursvehaukene. En tidlig morgen som både Knut og jeg satt i bua og ventet på hønsehaukene, satte plutselig spurvehaukhunnen seg på stokken kun 8 meter unna telelinsene våre. Den ble akkurat sittende lenge nok til at vi fikk festet den på minnebrikkene. Senere samme dag og i ukene som fulgte var spurvehaukene trofaste på plassen og hadde de reneste oppvisninger i flyveteknikk, ja nærmest akrobatikk.

De som har sett spurvehaukene i aksjon på nært hold kan skrive under på at det går raskt unna i svingene. Vi fikk noen bilder av dette, men forbedringspotensialet er stort. Før årets sesong er utstyret oppgradert og ny og mer komfortabel bu er bygget. Dessverre tok byggingen litt lenger tid enn planlagt, så vi kom litt sent i gang med foringen av småfuglene i høst. Men nå er vi igang for alvor, og vi har observert spurvehaukene i området daglig.  Spørsmålet er bare om de vil være like samarbeidsvillige som i fjor.

Forhåpentligvis kan vi snart skilte med tilsvarende bilder som flere fotografer har fått i Dalen det siste. "Time will show".

I mellomtiden vil jeg vise noen av bildene jeg tok i fjor.