I helga var det familietur til Danmark, uten speilrefleks etter ønske fra kona. Jeg blir visst litt "fjern" når jeg tar med gromkameraet på tur. - Noen som skjønner hva jeg mener? Selvfølgelig så jeg rovfugl overalt, diverse våker, hauker og ugler. Med kompaktkamera med vidvinkelobjektiv var det ingen vits i å ta bilder.
Så snart vi kom hjem igjen var jeg derfor sugen etter å se til kattuglene. I den ene kassen var det stille og rolig, men i den andre kassen hadde Knut vært kvelden før. Der hadde han sett den ene ungen fly ut fra kassa. Dermed burde de være i området. Spent beveget jeg meg opp til kassa, men det virket veldig stille. Jeg gir meg ikke så lett og begynner å bevege meg litt ovenfor kassa i det bratte terrenget. Plutselig ser jeg en av de voksne uglene fly avsted på omlag 30 meters avstand. Jeg tar peiling på stedet den fløy ut fra. Framme på stedet ser jeg ingen unger, men her burde de jo være. Etter nitidig leting, får jeg plutselig øye på en av dem i et tre omlag to-tre meter fra bakken. Perfekt! Det tar endel bilder, mens jeg hører svarttrostene varsle i nærheten. Uglemor sitter nok og følger med sine små! Etter en stund får jeg også øye på den andre ungen litt lenger oppe i et nabotre. Plutselig tar den største ungen til vingene og seiler nedover mot kassa. Jeg følger forsiktig etter og får noen bilder av ungen på bakken. Jeg er fornøyd og forlater uglefamilien for i år. Forhåpentligvis møtes vi igjen et annet år!
Før jeg avslutter dette innlegget helt, må jeg bare ta med et par av bildene tatt for en ukes tid siden mens ungene fortsatt var i kassa. De som leste mitt forrige blogginnlegg husker at jeg noen ganger zoomet meg litt for mye inn på ugla slik at jeg kuttet litt av den flotte fuglen. Dette måtte forbedres. Uglemor er nokså urolig når hun omsider kommer til kassa denne kvelden. Til slutt prøver hun seg likevel og jeg fyrer løs. De første bildene sitter ganske bra, men det er noen fluktbilder jeg er ute etter. Uten at jeg helt vet hvorfor zoomer jeg meg inn fra 200mm til 300mm. Da skjer det selvfølgelig igjen. Jeg er noen hundredels sekunder for sent ute, og hva skjer? Jo selvfølglig kutter jeg litt av hodet i det uglemor flyr ut i natten igjen. Når skal jeg lære???
Men likevel, fine opplevelser har jeg hatt med uglene. Og noen bilder har det blitt. Og den som kanskje er mest glad for at jeg heretter blir hjemme om kveldene, er fruen. Om ikke så lenge er det sommerferie, og da får vel familien få enda større prioritet enn nå. Kanskje det da kan bli mer tid til villmarksopplevelser med barna. Det er også noe som er flott å forevige. Ha ei fin uke, alle naturfotografer!
2 kommentarer:
Fina bilder och förstår att du är nöjd med resultatet att Kattugglan har fått ut alla sina ungar. Men det är inte lätt att få till bra flyktbilder. Tycker ändå att du ska vara nöjd med bilderna när de flyger ut från holken. Ger ju en dokumentation över hur det ser ut. Men bra att inte zooma in för nära såklart för då blir det svårare att träffa rätt. Ha enfin helg,
Takk for kommentar, Lasse.
Jeg er ikke helt fornøyd med fluktbildene, men de er helt ok. Som du sier er det ikke så lett å få "perfekte" bilder i dårlig lys og når man ikke vet når uglene kommer. Alt skjer også veldig raskt. Nei, da er det iallefall noe lettere med ørnene hos Ole Martin. Men det skal ikke være for lett, man må jo ha noe å strekke seg etter. Så neste år kan det være at jeg får forbedret bildene av kattuglene. Vi får se.
Legg inn en kommentar