Spurvehauken og vandrefalken er ikke blant de største rovfuglene, men ingen kan ta fra dem at de er kjappe skapninger. I høst var jeg noen turer på Lista for å observere disse små jegerne mens høsttrekket foregikk. Det var en stor opplevelse å se angrep på fugler minst like store som jegeren selv. Jeg klarte ikke å fange selve angrepsøyeblikkene på minnebrikka i fjor, så i år får jeg forsøke igjen.
2 kommentarer:
Hei.
Ja det er spennede å kunne observere de og enda mer spennede å få de på brikka :)
Arnfinn
Hei, Arnfinn og takk for kommentaren!
Som regel har vi hørt spurvehauken på åteplassen vår hver gang vi har vært der i vinter, men den tør ikke vise seg av frykt for hønsehauken. Så da blir det nok nye turer til Lista til sommeren/høsten for å få nye bilder av vandrefalken og spurvehauken. Nå til uka blir det nok noen turer på åteplassen for å hilse på hønsehauken igjen. Vi har foreløpig ikke fått ned ørna, dessverre. Lykke til med dine prosjekter. Jeg følger med på bloggen din.
Willy
Legg inn en kommentar