Hønsehaukrapport 1 - Gamla er tilbake

Siden vi så smått begynte å fotografere hønsehauk for 3,5 år siden, har vi hvert år hatt gleden av å treffe Gamla - en velvoksen og flott hønsehaukhunn. Vi tror det er den sammen hunnen. Hvert år har det blitt avkom og i begynnelsen av sesongen er vi alltid spente på om vi får møte henne igjen.

Dette året har vi allerede sett en stor ungfugl, en halvvoksen hann (2 eller 3 år) og heldigvis også Gamla. I år kom de tidligere til åteplassen enn tidligere, og det virker som om Gamla skal lære avkommet å jakte. De sitter i trærne ved åteplassen og plutselig kommer angrepene mot skjærer og nøtteskriker.

Forrige gang jeg satt i bua opplevde jeg flere slike angrep og etterhvert fant jeg ut at jeg måtte prøve å få noen fluktbilder siden haukene ikke ville sette seg på sittestokken vår. Så da neste angrep kom, klemte jeg på med 9 bilder i sekundet og håpet av fokusen ville treffe. Jeg hadde forhåndsfokusert på en bestemt avstand. Heldigvis ble det rimelig skarpe bilder.

Det er ikke alltid lett å tenke komposisjon når det går så kjapt, men jeg er rimelig fornøyd med dette bildet der hønsehauken svever over tretoppene etter et mislykket angrep.

Jeg gleder meg virkelig til denne sesongen og håper på mange møter med hønsehaukene.

Full fart i haukeland

Ikke alle dager i haukeskjulet har vært like gode denne høsten. Men stort sett har vi hatt rikelig selskap av spurvehaukene etter at vi startet foringen. Det har blitt utallige angrep mot skjærer og nøtteskriker og det har vært en stor fornøyelse å bivåne samspillet i naturen. For samtidig som spurvehaukene stadig perfeksjonerer sin teknikk for å skaffe seg fersk kjøtt, blir også nøtteskrikene og de andre stadig dyktigere til å unnslippe angrepene. Men noen ganger går det slik det må gå......

Jeg blir stadig vekk forundret over spurvehaukens akselerasjon. Den er sannelig en dyktig flyger og jeger. Helst vil jeg kombinere nærbilde med action, men så raskt som det skjer er det en skikkelig utfordring. Men du verden så moro det er å prøve, og en dag vil det vel lykkes med nærbilde av hauken som slår klørne i sitt bytte.

Uansett vil jeg i dette innlegget vise noen bilder fra de få turene jeg har hatt i bua i høst.

Til slutt vil jeg ønske dere alle ei fin uke. Ta med kameraet - en vet aldri når drømmemotivet plutselig er der.

Havørna - en av mine favoritter

Dette innlegget vil jeg vie havørna, en av mine favoritter. For en tid tilbake viste svært mange naturfotografer frem sine bilder av denne vår største ørn. Nå er det ikke så ofte av vi ser bilder av havørn lenger. Kanskje noen tenker at havørna er "gjennomfotografert" og at det ikke lenger er interessant å se bilder av denne?

For min del finnes det nesten ikke en mer spektakulær fugl. Det er litt av en opplevelse å følge angrepene mot levende eller død fisk. Avhengig av vind, lys, omgivelser etc. kan bildene bli svært forskjellige og varierte. Det beste bildet er nok fortsatt ikke tatt av havørna, så akkurat det burde være god nok inspirasjon for konkurransefotografene. Om bildene blir fantastiske eller bare gode, se det betyr kanskje ikke mest for de fleste av oss. Men tenk for en opplevelse det er å opleve havørnas jakt på nært hold!

Derfor skal jeg fortsette fotojakten på havørna, om det er her i sør eller lenger nord i landet. Jeg vil også oppfordre dere andre til å vise bilder av havørna og ta nye bilder av den mektige skjærgårdskongen. Vi tåler fortsatt å se mange bilder og kanskje også filmer av den.

Denne gangen er bildene hentet fra arkivet mitt fra Flatangerturene i 2010. Som dere ser av bildene er det benyttet ulike blendere og lukkertider. Det er gøy å eksperimentere litt. Får håpe det ikke blir så lenge til jeg kan få tatt en ny tur til ørnenes rike for gode opplevelser og bilder.

En ting som er sikkert er iallefall at et par store forstørrelser på veggen av havørna imponerer de fleste som kommer på besøk. Vi naturfotografer, både proffe og amatører må vise frem bildene våre slik at flere blir kjent med vår fantastiske natur her i landet.