I ni-tiden tar vi fatt på turen opp til nattens krypinn. Spenningen er som alltid på topp før en forventet god fotoøkt. Dag forteller at forrige natt var utrolig bra med mye action og at hannen og hunnen var nede på åteplassen samtidig. Så dette tyder bra, skjønt vi begge er enige om at det er best å ikke ha for store forventninger. Jeg må ærlig innrømme at jeg likevel føler meg sikker på å få bilde av verdens største ugle også i år. Fjorårets tur gav meg noen få fine artsbilder da hubroen dukket opp i fint fotolys på kvelden. Håpet på denne turen er å få noen fluktbilder/flaksebilder med passe lang lukkertid med en viss bevegelse i vingene.
Litt over 22.30 sier jeg til Dag at nå hadde det vært gøy med besøk av hubroen. I neste øyeblikk sitter den plutselig der, etter en lydløs ankomst. Vi fyrer av noen "skudd", og nye hubrobilder er sikret. Yes!!!
Fra da av er det masse action utover natten, dog med et lite opphold fra kl. 01.00 til 02.15. Hubroen holder seg stort sett nede på fjellet der den flakser mellom høne og kråke som vi serverer. Når natten er på sitt mørkeste, blir lukkertidene laaaange, og det gir noen kreative bilder. Autofokusen sitter bra gjennom hele natten. Fint med lyse sommernetter.
Håpet mitt er at hubroen skal sette seg i ett av sittetrærne. Dette for å få en variasjon i portrettbildene og ikke minst få mulighet til å fotografere hubroen i flukt fra treet mot en lys nattehimmel. Og sannelig, på morgenkvisten går hubroen inn for landing i treet.
Den sitter lenge nok til at vi får noen fine bilder. Plutselig kaster den seg på vingene og det knitrer fra 2 rimelig raske Nikon-hus. Begge lurer på om det ble klaff. Selv er jeg ikke helt fornøyd med vinger som er kuttet. Heldigvis tar den seg bare en liten runde før den på nytt lander i treet. Neste gang er jeg bedre forberedt og et par av fluktbildene sitter bra.
Etter litt mer spising, tar hubroen farvel for siste gang denne natten. Selv sitter jeg igjen med flotte opplevelser og noen gode bilder av en art som ikke mange kommer på fotohold av. Så takknemligheten er stor idet vi begir oss ned fra bua. Nok en gang mange takk til ildsjelene som lot meg slippe til med kamera i hubroens rike.
Jeg setter pris på tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på bildene.
Bildene er kun lettere redigert i kameraet. Når tiden strekker til får jeg jobbe litt mer i Lightroom.
After a successful trip last year into the land of the Eagle Owl, it was fantastic to be back this year.
A beautiful summernight and good reports from the last nights activity made me feel quite certain that I once again would meet the largest owl in the world. And what a night we had. Plenty of action, good light in the land of the midnight-sun and good equipment from Nikon gave us quite a few nice photos. Thanks to the people behind this place that let us come and visit the Eagle Owls!
