Egentlig hadde jeg tenkt å få litt flere annerledes bilder denne sesongen, men slik ble det ikke. Fjernstyring av kamera med vidvinkel var en av planene som det ikke ble noe av. Satser på at neste sesong gir anledning til dette, kanskje litt filming også fra sittetreet. Særlig hadde det vært moro å få flere actionbilder og video når spurvehaukene jager på skjærer og nøtteskriker. Og så langt har jeg heller ikke fått bilder av den voksne spurvehaukhannen. Får håpe det også ordner seg.
Etter to sesonger kjenner nok både Knut og jeg behov for å bytte ut noen sittepinner/trær foran neste sesong. Dette arbeidet skal utføres i god tid, helst nå i vår. Vi satser på at spurvehaukene kommer for tredje år på rad, og at hønsehaukene innfinner seg i november som tidligere år. Fortsatt har vi ikke hatt hell med å få ned havørn og kongeørn, men vi vet at de er i nærheten. Så håpet lever fortsatt.
Hvis jeg høres misfornøyd ut med bildene, er ikke det meningen. Det har vært mange fine opplevelser og bilder har det blitt mange av. Men stadig tenker jeg på bildene jeg ikke har fått, og det er vel dette som driver oss naturfotografer fremover; å få bilder av nye situasjoner og fra nye vinkler. Kanskje bilder som ingen har tatt før?
Jeg avslutter med et bilde som jeg synes er litt artig. Ungfuglen hadde vært på åteplassen et par timer med sol og godvær. Med ett kom det en regnbyge og litt dis. Etter måltidet hoppet den opp på pinnen til Knut og ristet den våte fjørdrakten. Dette er iallefall et anderledes bilde. Gøy å høre om dere liker det eller ikke og eventuelt hvorfor.
