Hekkende spurvehauk

Haukene rundt om har unger i reiret for tiden. I nærheten av åteplassen vår har Glenn funnet reiret til spurvehaukene. Det er 4 små i reiret som ligger midt i en granskog, kanskje 12-13 meter over bakken.
Vi har forsøkt å få bilder av foreldreparet, men det er ikke så lett så lenge det er både store og små greiner som sperrer for utsikten. Men like fullt er det fantastisk å få være vitne til familielivet til disse flotte fuglene.

Her sitter hunnen på reiret. Både hunnen og reiret er stort. Jeg tipper dette er samme hunnen som besøkte åteplassen vår (som er i nærheten) i fjor høst sammen med to av ungfuglene. Vi håper at de kommer tilbake når vi igjen starter foringen som tiltrekker seg småfugl opp til skjærens størrelse. Det var fantastisk å følge spurvehaukens jakt etter småfuglene, det gikk i en enorm fart med utrolig presisjon.

Her ser vi uglemor, en flott fugl. Og nedenfor følger bilder av fjorårets avkom.

Foreløpig har jeg ikke fått fotografert hannen, men det håper jeg skal lykkes med det første. Men nærbilder kan jeg nok ikke håpe på før til høsten.

Kattugler del II

I helga var det familietur til Danmark, uten speilrefleks etter ønske fra kona. Jeg blir visst litt "fjern" når jeg tar med gromkameraet på tur. - Noen som skjønner hva jeg mener? Selvfølgelig så jeg rovfugl overalt, diverse våker, hauker og ugler. Med kompaktkamera med vidvinkelobjektiv var det ingen vits i å ta bilder.

Så snart vi kom hjem igjen var jeg derfor sugen etter å se til kattuglene. I den ene kassen var det stille og rolig, men i den andre kassen hadde Knut vært kvelden før. Der hadde han sett den ene ungen fly ut fra kassa. Dermed burde de være i området. Spent beveget jeg meg opp til kassa, men det virket veldig stille. Jeg gir meg ikke så lett og begynner å bevege meg litt ovenfor kassa i det bratte terrenget. Plutselig ser jeg en av de voksne uglene fly avsted på omlag 30 meters avstand. Jeg tar peiling på stedet den fløy ut fra. Framme på stedet ser jeg ingen unger, men her burde de jo være. Etter nitidig leting, får jeg plutselig øye på en av dem i et tre omlag to-tre meter fra bakken. Perfekt! Det tar endel bilder, mens jeg hører svarttrostene varsle i nærheten. Uglemor sitter nok og følger med sine små! Etter en stund får jeg også øye på den andre ungen litt lenger oppe i et nabotre. Plutselig tar den største ungen til vingene og seiler nedover mot kassa. Jeg følger forsiktig etter og får noen bilder av ungen på bakken. Jeg er fornøyd og forlater uglefamilien for i år. Forhåpentligvis møtes vi igjen et annet år!

Før jeg avslutter dette innlegget helt, må jeg bare ta med et par av bildene tatt for en ukes tid siden mens ungene fortsatt var i kassa. De som leste mitt forrige blogginnlegg husker at jeg noen ganger zoomet meg litt for mye inn på ugla slik at jeg kuttet litt av den flotte fuglen. Dette måtte forbedres. Uglemor er nokså urolig når hun omsider kommer til kassa denne kvelden. Til slutt prøver hun seg likevel og jeg fyrer løs. De første bildene sitter ganske bra, men det er noen fluktbilder jeg er ute etter. Uten at jeg helt vet hvorfor zoomer jeg meg inn fra 200mm til 300mm. Da skjer det selvfølgelig igjen. Jeg er noen hundredels sekunder for sent ute, og hva skjer? Jo selvfølglig kutter jeg litt av hodet i det uglemor flyr ut i natten igjen. Når skal jeg lære???

Men likevel, fine opplevelser har jeg hatt med uglene. Og noen bilder har det blitt. Og den som kanskje er mest glad for at jeg heretter blir hjemme om kveldene, er fruen. Om ikke så lenge er det sommerferie, og da får vel familien få enda større prioritet enn nå. Kanskje det da kan bli mer tid til villmarksopplevelser med barna. Det er også noe som er flott å forevige. Ha ei fin uke, alle naturfotografer!