Årets siste hauketur

Siste tur i skjulet ble like før jul, mens det fortsatt var kaldt på Sørlandet. Fotokompis Knut hadde vært i skjulet to dager på rad med besøk av voksenfuglen og optimismen min var stor for å få litt flere bilder av de voksne hønsehaukene.

Som bestilt kom ungfuglen tidlig på morgenen. I de siste har vi observert at den ikke går så mye på utlagt åte. Derimot jakter den intenst på skjærer, nøtteskriker og troster. Det er nesten som å se spurvehauken jakte etter småfugl. Masse action som dessverre er nesten umulig å feste på minnebrikka.

Lyset blir ganske bra utover morgenen, men dessverre viser ikke de voksne haukene seg. Likevel koser vi oss med ungfuglen og den pleier å gi oss endel gode muligheter. Så også denne gang.

Fluktbildet er tatt like etter at den lettet fra stokken. Den kom rett mot meg og autofokusen klarte dessverre ikke helt å henge med. Derfor er det ikke superskarpt. Satser på flere slike sjanser utover vinteren.

Ellers har den første høstsesongen i skjulet vært en stor opplevelse. Det å oppleve både spurvehauker og hønsehauker, samt en ørn såvidt, har vært fantastisk gøy. Nærheten til naturen føles veldig sterk i møte med disse flotte skapningene. Alle småfuglene har også bidratt til gode opplevelser. Ikke minst har jeg blitt bedre kjent med Knut etter mange timer sammen. Å oppleve naturen sammen med andre gjør opplevelsen sterkere.

Takk til dere som har kommentert bildene på bloggen. Jeg har ikke vært så god til å kommentere igjen, men jeg satser på å bruke litt mer tid på dette utover vinteren. Spesielt er det morsomt å følge de som har egne skjul for hønsehauken.

Takk for det gamle året, og Godt nytt år til alle sammen!

Willy

God jul!

Snart er adventstiden over og julefreden senker seg.

For meg er det en tid for ettertanke, tid for julens budskap.

Fra juleevangeliet:
"Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket.
I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag."

Dette får være min julehilsen til dere. God jul!

Eventyrlig på åteplassen i desember

Etter at hønsehaukene begynte å komme på åteplassen i november, har det tatt seg virkelig opp med full aktivitet hver dag. Dessverre kan jeg ikke være der så ofte på grunn av jobb og familieforpliktelser, men hvert besøk er et eventyr.

Arbeidet med å få etablert åteplassen har ikke vært forgjeves, ja vi har virkelig fått lønn for strevet. Vi er tre stykker som står bak prosjektet, grunneier Glenn, fotokompis Knut og undertegnede. Fortsatt er det tidlig i sesongen, så vi regner med at vi har mange gode opplevelser foran oss de neste 3 månedene.

For noen dager siden, var kongeørna så vidt innom uten å lande. Vi håper virkelig at den blir trygg på plassen snart.

Det er litt frem og tilbake med valg av objektiv. Det siste har jeg brukt 70-200 for det meste av aktiviteten skjer bare 8 meter unna skjulet. Da kan det være greit å kune zoome ut litt når det blir fighting.

Mens den ene voksenhauken satt og spiste på åta, kom plutselig ungfuglen susende og tok ei kråke som ikke var observant nok. Dette er ikke den samme kråka, så det er sagt. Dessverre hadde jeg ikke festet denne kråka godt nok, så etter noen få sekunder forsvant ungfuglen med maten.

Ja, dette er et lite utvalg av bildene jeg har fått så langt i desember. Hvis jeg er heldig blir det ett besøk til i bua før julefreden senker seg.

Ventetiden

Med ventetiden er det ikke advent jeg tenker på, selv om vi nærmer oss julehøytiden med stormskritt. Nei, i dag vil jeg fortelle litt om spenningen med å ha fått et eget fotoskjul for rovfugl. Sammen med Knut har jeg bygd opp et skjul på en topp i skogen her på Sørlandet. Målet med skjulet er å få ned hønsehauken, etter at vi begge fikk en smakebit av åtefotografering av hauk forrige vinter.

Fra begynnelsen av sesongen har det mest vært diverse småfugl på åtet. Dette har tiltrukket seg spurvehauk, og vi har hatt noen fine stunder med opptil tre spurvehauker samtidig. Det er en opplevelse å se når de kommer susende mellom trærne for å ta småfuglene.

Hønsehauken lot vente på seg, men en dag i slutten av november, kom plutselig den gamle hunnfuglen innom. De andre fuglene formelig skvatt unna. "Gamla" satt seg på stokken som bare er 8 meter unna skjulet. Jeg fikk bare ett bilde, før den forsvant. Neste dag var hun også innom, men så ble det stilt. Veldig stilt. Flere bomturer fulgte. Andre naturfotografer mente vi bare måtte være tålmodige. Med friskt mot la vi opp et ferskt rådyr.

I det kalde vinterværet hadde vi store forhåpninger denne dagen i begynnelsen av desember. Lyset var flott og småfuglaktiviteten tok seg opp etterhvert. Men ville hønsehauken vise seg?

Nedenfor følger noen bilder fra "bomturene" og fra den omtalte desemberturen. Her må jeg skynde meg og legge til at bomturer i naturen ikke finnes. Hver dag ute er en stor opplevelse uansett. Vi må passe oss slik at vi ikke blir altfor resultatorienterte når vi holder på med fritidsaktivitetene våre.

Yes, hønsehauken kom - og ble i over to timer.