Fantastisk flott hønsehaukhann - Goshawk male

Unghaukene har alltid vært mer trofaset på åteplassen enn de voksne hønsehaukene. Derfor er det desto mer moro når en av de voksne kommer. Den store flotte Gamla eller den litt mindre hannen. I høst var de alle sammen på plass over lang tid og de jaktet aktivt på skjærer og nøtteskriker. Nå er kanskje matbehovet litt større, så de har roet seg litt og tar til takke med det som vi serverer.

Selv om det er artig med alle hønsehaukene, kan jeg ikke skjule min begeistring for den flotte hannen. Den er litt mer markert i fjørdrakten, litt mer forsiktig og litt mindre i størrelse. Hannen er en svært dyktig jeger, og derfor er det særdeles spennende når den kommer på åteplassen vår. For min del har det ikke blitt så mange bilder av hannen så langt i sesongen, men lykken står den kjekke bi står det i ordtaket. Og her en dag fikk jeg endelig mitt møte. I tussmørket satt den bare plutselig på sittestokken. Den kom mye stillere enn Gamla pleier å komme. Jeg tok sjansen på å ta et par bilder nokså kjapt, men det likte den ikke og forsvant.

Jeg vet jeg burde ha ventet lenger, men behovet for å få et bilde ble for stort. Men heldigvis ble den ikke så skremt. Ikke så lenge etterpå kom den tilbake, nå i litt bedre fotolys.

Det ble ikke så spektakulære bilder denne dagen, men lyset var til tider helt nydelig her inne i skogen.
Neste gang skal jeg ta det litt mer rolig fra begynnelsen slik at hauken blir helt trygg. Så satser jeg på mulighet til litt actionbilder. Drømmen er en fight mellom den store ungfuglen og hannen. Jeg får leve i håpet.

Ellers hender det noen sjeldne ganger at jeg fotograferer noe annet enn rovfugl. Og jeg må faktisk innrømme at jeg liker det også. Det å gå langs ei strand og fotografere bølger med lange lukkertider har det blitt litt av i det siste. Regner med at det blir et eget innlegg på bloggen etterhvert. Som en smakebit legger jeg ut ett av bildene fra Njervesanden i Lindesnes kommune.

PS, det er visst tid for å rengjøre sensoren på kameraet.

Artig møte med unghauken - Goshawk juvenile

Første del av hønsehauksesongen har vært litt opp og ned. Det vil si at det for min del har vært flest nedturer, mens min fotokompis Knut har stått for oppturene. I stor grad skyldes nok det at Knut er pensjonist, mens jeg har forpliktelser som jobb og familie. Dermed har det blitt langt færre turer til bua enn ønskelig. Men av og til klarer jeg å finne noen ledige timer til å sitte i bua.

I tillegg har haukene vært lettskremte og til tider lite samarbeidsvillige. I lang tid var de mer opptatt av å jakte selv enn å gå på åta vår. Den voksne hannen holder seg i området, men som oftest tar den bare noen turer innom for å sjekke. I det siste har likevel ungfuglen vært nokså stabil på plassen og her en dag fikk jeg endelig et trivelig møte med den unge frøkna.

Først satte den seg på beveren Glenn har lagt ut som åte. Den var nokså urolig, og etter bare et par minutter forsvant den ned i grantrærne nedenfor hauketoppen. Så med ett kom den tilbake og satt seg på sittegreina der jeg hadde plassert en trost som mat. Og der ble den sittende i en time, fersk fuglekjøtt falt tydeligvis i smak. Denne ungfuglen er en stor fin hunnfugl som forhåpentligvis vil føre slekta videre til glede for oss som driver denne plassen.

Trosten er ikke godt festet til stokken, men likevel blir den sittende og ribber fuglen i ro og mak. Unntaket er når voksenhauken er i området - da kikker ungfuglen seg engstelig omkring. Jeg hadde håpet på en ny kamp mellom haukene slik Knut opplevde for ikke så lenge siden, men slik gikk det ikke. Når trosten er ferdig ribbet og halvveis oppspist forsvinner hauken med resten av kjøttet i klørne.

Etter en lang pause der den sikkert fortærte resten av trosten, kom den tilbake flere ganger midt på dagen, men kun på korte besøk. Det var tydelig at noe gjorde den urolig - kanskje voksenhauken var i området? Uansett gjorde disse korte besøkene at jeg fikk muliget til å ta noen fluktbilder. Det er en krevende øvelse. Noen ganger sitter ikke fokus, andre ganger klipper man litt av vingene, men noen ganger stemmer det meste. Nedenfor følger noen få av fluktbildene.

Etter noen givende timer i bua takker jeg for meg. En flott dag i haukenes rike. Og neste gang blir det kanskje et møte med voksenhauken?

After several days with little results in the hawk-hide, I finally had a good day with the juvenile goshawk. And best of all, I had some luck with the flight-photos. That's more interesting than just ordinary sitting-photos. Next time I will hopefully meet the adult male hawk. We'll see.

Haukugler på sydenferie

Som mange andre naturfotografer her i sør, har jeg hatt gleden av å møte haukugla. Mitt første møte med denne flotte uglen fant sted i slutten av oktober i 2012. Dette skjedde i Lyngdal. Nå like etter nyttår har jeg hatt flere møter med haukugla ennå lenger syd, nemlig i min hjemkommune Lindesnes. Bare noen kilometer fra Lindesnes fyr har den hatt sitt tilholdssted. Dette er ganske fantastisk med tanke på at haukugla hører til mye lenger nord.

Jeg er rimelig sikker på at det er minst to ulike haukugler jeg har observert. På www.artsobservasjoner.no har jeg sett mange ulike observasjoner av haukuglen i de sørlige deler av landet i høst og i vinter. Det blir spennende å se hvor lenge vi får beholde disse ekslusive gjestene. Uansett vil jeg forsøke å få noen flere møter og kanskje ennå bedre bilder av den dagaktive og relativt samarbeidsvillige uglen.

Her følger noen bilder av haukuglen tatt i Lindesnes.