Artig møte med unghauken - Goshawk juvenile

Første del av hønsehauksesongen har vært litt opp og ned. Det vil si at det for min del har vært flest nedturer, mens min fotokompis Knut har stått for oppturene. I stor grad skyldes nok det at Knut er pensjonist, mens jeg har forpliktelser som jobb og familie. Dermed har det blitt langt færre turer til bua enn ønskelig. Men av og til klarer jeg å finne noen ledige timer til å sitte i bua.

I tillegg har haukene vært lettskremte og til tider lite samarbeidsvillige. I lang tid var de mer opptatt av å jakte selv enn å gå på åta vår. Den voksne hannen holder seg i området, men som oftest tar den bare noen turer innom for å sjekke. I det siste har likevel ungfuglen vært nokså stabil på plassen og her en dag fikk jeg endelig et trivelig møte med den unge frøkna.

Først satte den seg på beveren Glenn har lagt ut som åte. Den var nokså urolig, og etter bare et par minutter forsvant den ned i grantrærne nedenfor hauketoppen. Så med ett kom den tilbake og satt seg på sittegreina der jeg hadde plassert en trost som mat. Og der ble den sittende i en time, fersk fuglekjøtt falt tydeligvis i smak. Denne ungfuglen er en stor fin hunnfugl som forhåpentligvis vil føre slekta videre til glede for oss som driver denne plassen.

Trosten er ikke godt festet til stokken, men likevel blir den sittende og ribber fuglen i ro og mak. Unntaket er når voksenhauken er i området - da kikker ungfuglen seg engstelig omkring. Jeg hadde håpet på en ny kamp mellom haukene slik Knut opplevde for ikke så lenge siden, men slik gikk det ikke. Når trosten er ferdig ribbet og halvveis oppspist forsvinner hauken med resten av kjøttet i klørne.

Etter en lang pause der den sikkert fortærte resten av trosten, kom den tilbake flere ganger midt på dagen, men kun på korte besøk. Det var tydelig at noe gjorde den urolig - kanskje voksenhauken var i området? Uansett gjorde disse korte besøkene at jeg fikk muliget til å ta noen fluktbilder. Det er en krevende øvelse. Noen ganger sitter ikke fokus, andre ganger klipper man litt av vingene, men noen ganger stemmer det meste. Nedenfor følger noen få av fluktbildene.

Etter noen givende timer i bua takker jeg for meg. En flott dag i haukenes rike. Og neste gang blir det kanskje et møte med voksenhauken?

After several days with little results in the hawk-hide, I finally had a good day with the juvenile goshawk. And best of all, I had some luck with the flight-photos. That's more interesting than just ordinary sitting-photos. Next time I will hopefully meet the adult male hawk. We'll see.

Haukugler på sydenferie

Som mange andre naturfotografer her i sør, har jeg hatt gleden av å møte haukugla. Mitt første møte med denne flotte uglen fant sted i slutten av oktober i 2012. Dette skjedde i Lyngdal. Nå like etter nyttår har jeg hatt flere møter med haukugla ennå lenger syd, nemlig i min hjemkommune Lindesnes. Bare noen kilometer fra Lindesnes fyr har den hatt sitt tilholdssted. Dette er ganske fantastisk med tanke på at haukugla hører til mye lenger nord.

Jeg er rimelig sikker på at det er minst to ulike haukugler jeg har observert. På www.artsobservasjoner.no har jeg sett mange ulike observasjoner av haukuglen i de sørlige deler av landet i høst og i vinter. Det blir spennende å se hvor lenge vi får beholde disse ekslusive gjestene. Uansett vil jeg forsøke å få noen flere møter og kanskje ennå bedre bilder av den dagaktive og relativt samarbeidsvillige uglen.

Her følger noen bilder av haukuglen tatt i Lindesnes.

Tilbake til begynnelsen / Back to the beginning

Ja, da nærmer det seg virkelig jul med stormskritt. Det er tid for å roe ned og nyte dagene sammen med familien. Naturfotografering blir det nok litt mindre av når julefreden senker seg. Kanskje det er like greit. En liten pause kan gjøre underverker for kreativiteten, inspirasjonen og utholdenheten som en er avhengig av for å skape severdige bilder.

De senere årene er det rovfuglene som virkelig har fanget min interesse og min tid. Men det var ikke der det startet. Nei, det er friluftslivet og veidemannslivet som har preget min tilværelse siden barndommen. Foreldre og besteforeldre har selvfølgelig hatt sin påvirkning på meg, og det er jeg takknemmelig for.

Det viktigste er å være ute i naturen. Der ute under Guds frie himmel kan man oppleve det mest utroligste, fra nordlys til møter med fantastiske fugler og dyr.

For meg er naturen et fristed der jeg opplever nærheten til min Skaper Om jeg fisker, jakter, plukker bær eller fotograferer - ja, se det er nesten det samme. Det viktige er å være der ute.

Jeg vil oppfordre alle som leser dette innlegget om benytte jula til å finne roen, fylle batteriene og finne tilbake til det som betyr mest for deg. Det som betyr mest for deg, er det som du best kan skildre og beskrive. Den samme oppfordringen går til meg selv også. Så får vi se om fremtiden bringer mer enn rovfuglbilder fra mitt kamera. Kanskje det kan bli flere skildringer fra mine røtter og fra det som virkelig betyr noe for meg.

Med disse tankene vil jeg ønske dere alle en velsignet julehøytid! I wish you all a Merry Christmas!