No livnar det i lundar

Sørlandet har for noen få dager siden opplevd mellom 15 og 20 varmegrader og lettkledde mennesker som stråler i kapp med sola. Endelig er våren her! Vel, fullt så greit er det ikke her sør likevel. For nå sludder og snør det her på Lindesnes. Men trøsten er at det ikke kan være lenge til våren er her på ny.

Da skal vi atter oppleve gåsunger, fuglekvitter og grønne skudd. Vi får livet i gave på ny. En herlig tid er i komminga. Så gled dere, kjære fotovenner.

Salmen av Elias Blix skildrer dette på en ypperlig måte.


No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.

Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned:
det hus som Anden hyser, ligg stødt i ljos og fred.

Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark:
det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark.

Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn;
og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn.

So sende Gud sin Ande som dogg på turre jord;
då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord.

Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn;
då lauvast det i lider, då livnar det i lund.

Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord;
då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor.

Då skin det yver strender som sol ein sumarkveld:
då gløder kring i grender ein heilag altar-eld.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.

En tilfeldig tur til Dalen - til ørnene

I forrige uke hadde jeg egentlig en halvveis plan om å reise til Jæren for å møte våker og hauker. Et par dager før avreise fikk jeg imidlertid kontrabeskjed om at skjulet ikke ble ledig likevel. Hva gjør man så når adrenalinet allerede har begynt å bygge seg opp i en rovfuglsjuk kropp? Jo, man leter selvfølgelig etter et godt alternativ.

Den første tanken som slo meg var Jostein i Dalen; kanskje han kunne ha en ledig plass for meg? Like raskt som tanken er tenkt, er en sms sendt. Og utrolig nok kommer det beskjed om at det kanskje kan la seg gjøre. Før kvelden er omme, er plass bestilt og batterier og minnekort gjøres klare.

Fruen jobbet kveldsvakt, så avreise fra Lindesnes ble det ikke før kl. 22.30. I et aldeles nydelig vær med fullmåne gikk ferden oppover Setesdalen. Ikke før nærmere halv 3 på natta var jeg på plass. Etter 2-3 timers søvn var det opp og gjøre seg klar. Det blir tid til en trivelig prat med Jostein og den ikke ukjente naturfotografen Roy Mangersnes mens frokosten inntas. For min del er det første gang jeg er hos Jostein i Dalen, og det er alltid spennende når man ikke helt vet hva som venter.

I 7 minusgrader drar vi oppover fjellet i den stjerneklare morgenen. Er dette godt ørnevær eller er det for fint? Vi rigger oss til i bua, mens Jostein sjekker åta. Jostein kjører ned igjen, og når motorduren fra snoskuteren forsvinner, er det kun oss og stillheten igjen.

Forventningene bygger seg opp, og heldigvis blir ikke ventetiden så lang. For plutselig setter ei ung ørn seg i et av trærne, før den like etter flyr rett ned på åta. Den sløser ikke bort tiden, men spiser som bare det. Ørna blir sittende en god halvtime før den forsinner. Et par timer går før en nye ungfugl kommer. Den gir oss noen fine situasjoner med innflygninger og jeg treffer omsider godt etter litt fomling i begynnelsen.

Dessverre ble det ikke bilder av ørn på sittetreet lengst til venstre. Det hadde virkelig gjort seg i det fine morgenlyset med snødekte høyfjell i bakgrunnen. Kanskje neste gang?

Vi benytter tiden til å spise og snakke sammen om naturfotografering og selvfølgelig litt om utstyr. Nikon har tross alt nettopp presentert både D4 og D800. Det var moro å bli kjent med Roy, og det er alltids noen tips å ta med seg på veien til naturfotograferingens Hall of Fame. He,he!

Utpå ettermiddagen blir det endelig litt liv igjen; først med ungfugl før en nydelig voksenørn jager den bort. Salvene fra våre D3s'er blir for mye for den, og med ett sitter vi igjen alene. Men heldigvis får vi flere besøk, om enn ikke så langvarige.

Om aktiviteten ikke var helt på topp denne dagen, var lyset desto finere. Vi fikk mulighet til raske lukkertider med lav iso, så her ligger det an til noen detaljrike forstørrelser.

Kveldslyset kommer også, og skaper en flott stemning i vinterfjellet. Etter en lang skumringsstund dukker Jostein opp igjen for å frakte oss til gards igjen. Dagens erfaringer blir delt over en god middag, mens trettheten kommer sigende. Turen tilbake til sydspissen brukes til å reflektere over dagen. Er jeg fornøyd? Svaret må bli ja, selv om det ikke ble altfor mye action. Men til gjengjeld fikk vi et vannvittig bra lys. Jeg fikk festet nye situasjoner til minnebrikka, og ikke minst var møtet med den voksne ørna magisk. For noen farger i fjørdrakten!

Vel hjemme og med noen timer i køya, kommer lysten på ny til å ta en ny tur til Dalen - til ørnens, bjørnens og gaupens rike.

Takk for en flott dag, Jostein og Roy, og ikke minst ørnene!

Hvor er haukene mine???

Etter en god start på sesongen med 3 ulike hauker på åteplassen, har det stilnet helt av de siste 14 dagene. Vi har ikke noen god forklaring på dette. Mat er det nok av, vinteren har kommet med en god del snø, så vi trodde ærlig talt at haukene ville bli enda trofaste enn før. Men slik har det ikke gått.

Så dersom noen har sett denne voksenhauken og et par ungfugler er jeg takknemmelig for alle tips.
Jeg skulle så gjerne fått noen flere bilder av dem før vinteren er over.