Høst i Finnmark

Tidligere i september var jeg på tur til Finnmark. Det ble tid til noen bilder også. Høstfargene var ikke helt på topp ute ved kysten. Men på vidda var det mye gulfarger. Finnmark er et flott sted! Lengter allerede tilbake.

En kikk i arkivet - på kongeørna

For min del har kongeørna kommet litt i skyggen av havørna. Det skyldes nok Ole Martin i Flatanger. En tur i båten hans er en uforglemmelig opplevelse med havørner som stuper fra alle kanter.

Men også kongeørna er en interessant fugl å fotografere. Som navnet tilsier er det en majestetisk fugl.
Fra arkivet har jeg hentet frem bilder fra egen kamuflasje, fra Dalen og fra Flatanger. Håpet er at jeg snart kan få flere møter med kongeørna.

Portrett av en myrhauk

I lang tid er det nærbildene av rovfuglene som har dominert. Men i det siste er det en del fotografer som har vist rovfugler i miljø. Det siste er ikke noe mindre krevende. Kanskje tvert imot. Likevel velger jeg denne gangen å vise et portrett av myrhaukhunnen - kanskje det bildet jeg ble mest fornøyd med etter besøket på Jæren i januar.

Det finnes myrhauk også på Lista. Disse har jeg sett noen ganger mens de systematisk jakter over myrene. Det er kanskje på tide å legge ned en innsats for å få bilder av myrhaukene i jaktsituasjoner i min gamle hjemkommune.

Men det er fantastisk å sitte i et fotoskjul å oppleve disse vakre rovfuglene på nært hold. Så takk for muligheten til det, mine gode fotovenner.

Myrhauk

Ja, da var det min tur til å få bilde av myrhaukhannen. En stor opplevelse å treffe denne vakre fuglen!

Men hunnen er heller ikke å forakte.

Litt skiftende lysforhold i løpet av dagen, men etter hvert ble det nok lys til raske lukkertider.

Magiske minutter med myrhaukdama

Hva kan man si når man på vinterens vakreste dag på Jæren får noen heftige minutter med myrhaukdama? Jo, da blir man bare takknemlig for å ha møtt og fotografert en flott rovfugl. Etter å ha fotografert mye hønsehauk og spurvehauk de siste årene, er det utrolig moro å stifte bekjentskap med en for meg nokså ny art.

Tidligere har jeg fått et sittebilde, men denne gangen klaffet det med jakting i lav høyde og flere pauser på sittepinnen i passe avstand fra telelinsa.

Takk for muligheten til å få oppleve dette.

Godt nytt år / Happy new Year

Ja, da er vi allerede kommet et godt stykke inn i 2015. Mens det begynner å ruske seg på utsiden, sitter jeg inne og ser på noen av høstens bilder. På foringsplassen vår ble det kanskje den beste høstsesongen noensinne. Og det var spurvehaukene som skapte mye moro for oss. Jeg har tidligere lagt ut et par innlegg med spurvehaukbilder, men jeg må bare dele noen flere bilder med dere. En god dag med spurvehaukene overgår det meste av fuglefotografering synes jeg, i alle fall dersom man er glad i action. Så her kommer noen flere bilder av spurvehaukene til Knut og meg.

Som dere ser på bildet ovenfor, har vi denne høsten hatt en fin hann på besøk. Jeg er ikke noen ekspert i aldersbestemmelse, men jeg antar at den er 2 - 3 år gammel siden den ikke er helt ferdig utfarget. Jeg tar gjerne imot kommentarer på dette fra de som vet mer om dette enn meg.

Fargene er flotte på spurvehaukene, men jeg forsøker meg med et par bilder i sort/hvitt også.

Flere ganger har vi opplevd at haukene har sittet i samme tre, og noen ganger nesten helt inntil hverandre på samme grein. Moro!

For å få rimelig skarpe bilder, trengs det godvær som gir raske lukkertider. Et par av dagene jeg satt i bua, fikk jeg slike forhold. Da var det bare å klemme til mens jeg forsøkte å følge fuglene i søkeren. Det hjelper med høy skuddtakt og et objektiv som er lett i bruk. Jeg synes at mitt 300mm f/4 har vært nesten perfekt til oppgaven.

Med dette vil jeg ønske dere alle et godt nytt år. Jeg håper dere følger bloggen min videre. Ett av nyttårsforsettene mine er å øke antall innlegg på bloggen. Vi får se hvordan det går.

Nå er det tid for hønsehaukene igjen hvis vi bare kunne få litt stabilt vintervær. Jeg kommer tilbake med bilder av hønsehaukene hvis vi lykkes med dette prosjektet denne vinteren også.

Slutt på hummerfisket - nå venter vinteren

Ja, nå er snart november over. Da er det slutt på hummerfisket og teinene må på land. For første gang på mange år har jeg ikke hatt ute teiner selv denne høsten. Det har kriblet i fingrene etter å dra opp teiner og høre hummerhalen slå når teina dras inn i båten. Men andre gjøremål satte en stopper for hummerfisket mitt. Men til neste år skal teinene ut igjen....

Denne gamle motorbåten fra Lindesnes har også vært ute på fiske i høst. Men nå ligger teinene på brygga. Ikke vet jeg hvordan fangsten ble for denne båten, men vi får håpe julehummeren er sikret.

Høsten er snart forbi

Nå har fargene stort sett forsvunnet. Høsten er i ferd med å gå over til vinter.

Trekkfuglene reiser sørover (heldigvis har vi standfuglene igjen).

Livet går i dvale. Utfordringen for oss mennesker er å nyte denne tiden. Kanskje mørketiden kan benyttes til å se etter andre motiver, de enkle linjer og kontrastene. Men vinteren kan også by på det vakreste lyset, så det er bare om å gjøre å ta seg selv i nakken og komme seg ut. En oppfordring som ikke minst gjelder meg selv.

God tur med kameraet!

 

Fantastisk dag med spurvehaukene / Fantastic day with the Sparrowhawks

Jeg kan ikke tenke meg en mer morsom fugl å fotografere fra et fotoskjul enn spurvehauken. På en god dag med flere hauker som jager skjærer og nøtteskriker, kan det være action fra morgen til kveld.
En slik dag fikk Knut og jeg for ikke så lenge siden. Fra tidlig morgen til langt på ettermiddag vartet spurvehaukene opp med mange titalls angrep, kanskje var det hundretalls angrep. Jeg kom i alle fall ut av tellingen.

Vi mater med solsikkefrø og brød fra Walthers bakeri i Lyngdal (Magnus & co.) leverer gode brød. Godsakene legges om lag 3 - 5 meter fra fotoskjulet, og vi har sittepinner på alt fra 3 til 25 meters avstand. Mye av aktiviteten skjer på veldig nært hold, og med den farten som fuglene har, er det litt av en utfordring å treffe både med fokus og utsnitt. Noen ganger klaffer det, og da er det ekstra gøy.

Denne dagen ble det i alle fall 2000 bilder. Mye å slette, men også noen blinkskudd.

Dette er bare et lite utvalg bilder fra denne dagen. I tillegg ble det også et utall portrettbilder i ulike positurer.

Hannene som er en del mindre enn hunnene, er vanvittig raske flygere og i tillegg er de akrobatiske. Det er ufattelig å se de sno seg mellom greiner og andre hindringer i utrolig fart. Raske lukkertider og høy skuddtakt må til for å fange situasjonene. Men jeg må bare innrømme at noen ganger går det hele for raskt til at det er mulig å få gode bilder. Det ville nok vært lettere å få bilder av angrepene mot skjærer og nøtteskriker med litt lenger avstand mellom bua og matfatet. Men det er jo en avveining  når man samtidig ønsker seg portrettbilder på 3 meters hold også!

Ellers har hønsehauken også meldt sin ankomst, så da får vi se hvor lenge spurvehaukene vil holde sine flyshow for oss.

Vi er heldige som får ha en slik plass tilgjengelig i nærområdet. Så får vi se hva resten av sesongen bringer. Musvåken har vært på en snarvisitt, hønsehaukene er som regel trofaste og kanskje kommer kongeørna også til vinteren. Nå er det bare havørna som ikke har vært nede på plassen. Men den har flere ganger vært observert flygende over området, så hvem vet når den lander.

Full fart med spurvehaukene

Det er vel 5 sesongen nå med fotografering av rovfugl fra skjulet til Knut og meg. Hensikten var først og fremst hønsehauk, men hver høst har det blitt mye action med spurvehaukene også. For min del har høsten blitt preget av en lengre utenlandsreise, men vel hjemme igjen måtte jeg bare se om spurvehaukene var aktive nå midt i oktober.

Det ble en kjempeflott formiddag i skjulet. To spurvehauker var til tider veldig aktive og jaget nøtteskrikene "veggimellom". Utpå dagen kom det to spurvehauker til.

 

Så nå er det bare å håpe på godt vær fremover slik at det kan bli nok lys til raske lukkertider for å fryse øyeblikkene når spurvehaukene jakter. Jeg gleder meg!

Havet gir og havet tar

Det er krevende tider her sør. For få dager siden forsvant to av våre fiskere på havet mellom Lindesnes og Lista. Vi håper og ber om at reketråleren "Carina" og mannskapet Arnfinn og Øystein snart blir funnet.

Jeg vil referere en salme fra sørgegudstjenesten.

Jeg er en seiler på livets hav (Østby/Tandberg)

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.

Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.

Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.

Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kommer innen borde:
da legger havet seg igjen
.
Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.

La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.


Sorgen og savnet er tungt, først og fremst for familiene. En stor trøst midt i det vonde, er vissheten om at troen på Jesus holder både i liv og død. Det som ser ut som en solnedgang er i virkeligheten en soloppgang - starten på livet i evighetens lyse land.

 

Godt nytt år / Happy New Year

                             Bildet viser nordlys sett 3 kilometer fra Lindesnes fyr sist vinter.

Julehøytiden er snart over og det nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt) et nytt år.

Dette året har vært travelt på mange måter og det har ikke blitt så mye fotografering som tidligere år.

Men tross alt har det blitt noen turer i egen kamuflasje og det har blitt bilder av kongeørn, hønsehauker og spurvehauker. I tillegg til hubroer i Rogaland og havørner i Flatanger. Så jeg kan ikke klage.

I det siste har landskapsfotografering blitt mer og mer interessant, og jeg håper å få jobbet litt med noen slike prosjekter i det nye året i tillegg til friluftsliv. Med så mange motiver er det viktig å konsentrere seg om det som ligger hjertet nærmest, og ikke kopiere andres motiver og stil.

Jeg vil ønske dere alle en fortsatt velsignet jul og et godt nytt år!

En liten oppfordring til slutt:

Husk at julens budskap er virkelig og at det kan forandre livet ditt!

Willy

Kongeørn på Sørlandet - på vår foringsplass! The Eagle has finally landed!

Ja, endelig har det skjedd. Etter flere år med venting har "Kongen" endelig landet på foringsplassen vår. Det skjedde nå i helga, og både Knut og jeg har fått hvert vårt møte. Det er stort når en så stor rovfugl sneier bua og lander 7-8 meter fra telelinsa.

Flere ganger de senere årene har en og annen ørn kretset over plassen vår, men tross våre anstrengelser har ikke ørnene gått inn for landing. Det er spurvehaukene og hønsehaukene som har regjert i området. Men ikke nå lenger. Nå er det ei dronning merket i Fyresdal i Telemark i 2008 som har tatt turen sørover. Dette ble bekreftet av Stavanger Museum i dag etter at vi kunne lese av ringnummeret etter å ha tatt bilder av ørna. Jeg skulle gjerne visst mer om denne stolte damen, f.eks. om hun hekker i området.

Det som blir spennende fremover er om hun vil holde seg i området og besøke foringsplassen vår fremover. Da blir det i så fall moro for oss naturfotografer. Får vi snart litt snø, kan det bli flotte bilder.

Og skjærer er skjærer om det er i Flatanger, i Dalen eller på Sørlandet. De bare må komme seg så nærme en ørn som de kan. Risikosport, kaller jeg det.

Så til sist vil jeg bare gratulere grunneier Glenn, fotovennen Knut og meg selv med å ha oppnådd noe vi lenge bare har drømt om; å få se kongeørna lande på plassen vår. Og har først en kongeørn kommet, kan det komme flere. Fortsettelse følger..........

Dagens vinner på TV2's fotokonkurranse

I dag prøvde jeg meg på fotokonkurransen til TV2 værmeldingen. Temaet i dag var "På fisketur".
Sannelig ble jeg dagens vinner med et bilde av en havørn som fanger fisk i Flatanger. Hvis du liker bildet av havørna, kan du stemme hver dag frem til fredag. Blir jeg ukens vinner, blir nok fruen glad for produkter fra Bergans.

Gå inn på www.storm.no og deretter fotokonkurransen. Klikk på bildet av havørnen (dagsvinner 7. august) og kryss av for å gi din stemme.

På forhånd takk.

Golden Sea-eagles in Flatanger

Jeg kan ikke la være å bruke denne tittelen på innlegget mitt i dag. For noen uker siden tok sønnen min og jeg turen til Ole Martin og ørneriket i Flatanger. Og motlyset vi fikk oppleve ved et par anledninger gav gyldne ørnebilder. En av hensiktene med denne turen var nettopp slike bilder!

I tillegg ble det endel situasjoner med ørn i medlys med blå himmel og blått hav. Godværsbilder med andre ord.

I tillegg til ørnene, ble det selvfølgelig også fokus på måkene. På mine tidligere besøk i Flatanger har jeg ikke prioritert disse fuglene så mye, men denne gangen bare måtte jeg forsøke meg på speilingsbilder når fjorden lå så innbydende og blank. Hvilke herlige fugler, disse måkene. Det blir ikke siste gangen jeg skal jobbe med måkene.

Høydepunktet på denne turen var likevel ikke mine egne bilder. Jeg nevnte så vidt at sønnen min også var med turen. Johan er bare 6 år, men sammen fikk vi en uforglemmelig tur. Fire dager fri fra barnehagen for å bli med pappa på tur, ja det slo virkelig an. Det var nok mange inntrykk for en liten guttunge. Johan imponerte meg veldig. Tidlig opp og seint i seng mestret han godt. I båten koste han seg med å mate måkene og med å ta bilder med kompaktkameraet Nikon P7700. Innimellom fikk han også prøve seg med pappas kamera, og selv om det var en utfordring å holde tungt fotoutstyr, ble det jammen ørnebilder av Johan også.

Ikke verst at en seksåring får et slikt bilde av havørna!

- Neste gang vil jeg ha et ordentlig kamera med, sa Johan. Så da er det ingen annen utvei enn å ringe Arnt Ove på Stavanger Foto. Guttungen må jo ha utstyr som fungerer.

Dette blir ikke siste gang Johan eller søstrene hans blir med på tur. Jeg er velsignet med mange fritidsinteresser, så det kan bli både friluftsliv, fiske, jakt eller foto. Og fremfor alt blir det kvalitetstid sammen med det kjæreste jeg har, nemlig barna. Oppfordringen er herved gitt til dere andre. - Ta barna med! Og husk å ta nok hensyn til de små. Ved å gjøre turen litt på barnas premisser, blir opplevelsen større for både voksne og barn. Pannekaker, is og litt avveksling innimellom gjør underverker.

Takk til Martin og Frederik for hyggelige dager i Flatanger. Og ikke minst takk til Ole Martin for nok en flott tur. Vi gleder oss allerede til neste gang.

PS. Ellers venter jeg på fremkallingen av lysbildefilmene jeg tok på turen. En herlig opplevelse å høre lyden fra det analoge kameraet. Kanskje det blir noen artige bilder! Vi får leve i spenning!