Herlig natt i hubroland/Fantastic meeting with the Eagle Owls

Å, hvor herlig det er når alt klaffer på en fototur! Forrige ukes tur til hubroland er et slikt eksempel. Nydelig vær, godt selskap (Takk for turen Dag), og ikke minst samarbeidsvillige hubroer.

I ni-tiden tar vi fatt på turen opp til nattens krypinn. Spenningen er som alltid på topp før en forventet god fotoøkt. Dag forteller at forrige natt var utrolig bra med mye action og at hannen og hunnen var nede på åteplassen samtidig. Så dette tyder bra, skjønt vi begge er enige om at det er best å ikke ha for store forventninger. Jeg må ærlig innrømme at jeg likevel føler meg sikker på å få bilde av verdens største ugle også i år. Fjorårets tur gav meg noen få fine artsbilder da hubroen dukket opp i fint fotolys på kvelden. Håpet på denne turen er å få noen fluktbilder/flaksebilder med passe lang lukkertid med en viss bevegelse i vingene.

Litt over 22.30 sier jeg til Dag at nå hadde det vært gøy med besøk av hubroen. I neste øyeblikk sitter den plutselig der, etter en lydløs ankomst. Vi fyrer av noen "skudd", og nye hubrobilder er sikret. Yes!!!

Fra da av er det masse action utover natten, dog med et lite opphold fra kl. 01.00 til 02.15. Hubroen holder seg stort sett nede på fjellet der den flakser mellom høne og kråke som vi serverer. Når natten er på sitt mørkeste, blir lukkertidene laaaange, og det gir noen kreative bilder. Autofokusen sitter bra gjennom hele natten. Fint med lyse sommernetter.

Håpet mitt er at hubroen skal sette seg i ett av sittetrærne. Dette for å få en variasjon i portrettbildene og ikke minst få mulighet til å fotografere hubroen i flukt fra treet mot en lys nattehimmel. Og sannelig, på morgenkvisten går hubroen inn for landing i treet.

Den sitter lenge nok til at vi får noen fine bilder. Plutselig kaster den seg på vingene og det knitrer fra 2 rimelig raske Nikon-hus. Begge lurer på om det ble klaff. Selv er jeg ikke helt fornøyd med vinger som er kuttet. Heldigvis tar den seg bare en liten runde før den på nytt lander i treet. Neste gang er jeg bedre forberedt og et par av fluktbildene sitter bra.

Etter litt mer spising, tar hubroen farvel for siste gang denne natten. Selv sitter jeg igjen med flotte opplevelser og noen gode bilder av en art som ikke mange kommer på fotohold av. Så takknemligheten er stor idet vi begir oss ned fra bua. Nok en gang mange takk til ildsjelene som lot meg slippe til med kamera i hubroens rike.

Jeg setter pris på tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på bildene.

Bildene er kun lettere redigert i kameraet. Når tiden strekker til får jeg jobbe litt mer i Lightroom.

After a successful trip last year into the land of the Eagle Owl, it was fantastic to be back this year.
A beautiful summernight and good reports from the last nights activity made me feel quite certain that I once again would meet the largest owl in the world. And what a night we had. Plenty of action, good light in the land of the midnight-sun and good equipment from Nikon gave us quite a few nice photos. Thanks to the people behind this place that let us come and visit the Eagle Owls!

Eagle Owl / Hubro

Da er det endelig tid for et nytt besøk hos hubroen. I kveld skal det skje. Været ser ut til å bli bra og det meldes om stor aktivitet med vellykket klekking i motsetning til i fjor. Etter en laber vinter og vår rent fotomessig, har jeg nå tørket støv av fotoutstyret igjen og er klar for nye opplevelser. Herlig!

Det er fantastisk å få lov til å besøke denne lokaliteten igjen, omtrent ett år etter første gang. Denne gangen er jeg bedre forberedt. Sov godt i natt, og skulle dermed være klar for ei natt med lite søvn.

Så da vil det kommende døgnet vise om det også i år blir full klaff. Rapport fra denne turen vil bli lagt ut om noen få dager.

Bildet som ikke er tatt

Det er lenge siden min siste rapport fra meg og haukene her på Sørlandet. Sesongen i haukeskjulet er over for en god stund siden og sett under ett har det vært litt berg og dalbane. Det begynte svært godt i november/desember, labert i januar og februar, mens mars var nokså stabil igjen med mange besøk av hønsehaukene. Mitt siste besøk i bua var i midten av februar, med magert resultat rent bildemessig. Etterpå satte en hard influensa og mye å gjøre på jobben og hjemme en stopper for det frie livet i haukeskogen. Men viltkameraet på plassen lyver ikke. To ulike ungfugler og en voksenfugl var på plassen ut mars.

Egentlig hadde jeg tenkt å få litt flere annerledes bilder denne sesongen, men slik ble det ikke. Fjernstyring av kamera med vidvinkel var en av planene som det ikke ble noe av. Satser på at neste sesong gir anledning til dette, kanskje litt filming også fra sittetreet. Særlig hadde det vært moro å få flere actionbilder og video når spurvehaukene jager på skjærer og nøtteskriker. Og så langt har jeg heller ikke fått bilder av den voksne spurvehaukhannen. Får håpe det også ordner seg.

Etter to sesonger kjenner nok både Knut og jeg behov for å bytte ut noen sittepinner/trær foran neste sesong. Dette arbeidet skal utføres i god tid, helst nå i vår. Vi satser på at spurvehaukene kommer for tredje år på rad, og at hønsehaukene innfinner seg i november som tidligere år. Fortsatt har vi ikke hatt hell med å få ned havørn og kongeørn, men vi vet at de er i nærheten. Så håpet lever fortsatt.

Hvis jeg høres misfornøyd ut med bildene, er ikke det meningen. Det har vært mange fine opplevelser og bilder har det blitt mange av. Men stadig tenker jeg på bildene jeg ikke har fått, og det er vel dette som driver oss naturfotografer fremover; å få bilder av nye situasjoner og fra nye vinkler. Kanskje bilder som ingen har tatt før?

Jeg avslutter med et bilde som jeg synes er litt artig. Ungfuglen hadde vært på åteplassen et par timer med sol og godvær. Med ett kom det en regnbyge og litt dis. Etter måltidet hoppet den opp på pinnen til Knut og ristet den våte fjørdrakten. Dette er iallefall et anderledes bilde. Gøy å høre om dere liker det eller ikke og eventuelt hvorfor.

Ellers vil jeg takke dere som følger bloggen min og særlig dere som legger igjen kommentarer. Det setter jeg stor pris på. I tillegg må jeg bare si at det er fantastisk interessant å følge bloggene til andre rovfuglfotografer. Det er alltid mye å lære av andre. Jeg ser fram til en ny sesong og ønsker dere alle en fin vår og sommer med mange gode stunder med kamera i naturen.