fredag 26. november 2010
Red-tailed Hawk?
On a pronghorn-hunt in South-Wyoming in late September 2006, we came close to this big Hawk. I took this photo from our truck. I'm not an expert on North-American raptors, but my guess is that it is a juvenile Red-tailed Hawk, western subspecies. If someone can tell me kind of Hawk this is, I would really appreciate it.
mandag 22. november 2010
Flatanger dag 2
Det var med stor spenning vi tok turen opp til kongeørn-skjulet. Kl. 07.00 var vi på plass. Rigging av stativer og kamera skjedde i full fart. Jeg brukte min Nikon D300 med 70-200/2.8 VR II og i tillegg en Nikon D3s velvillig utlånt for testing av Stavanger Foto. Stor takk til Arnt Ove! På dette kameraet brukte jeg min 500mm.
Før klokken var 8, kom den første ørna. Det var egentlig for mørkt til å ta bilder, så jeg benyttet anledningen til å ta opp litt video på ISO 102.400. Egentlig helt rått at det går an. Etterhvert ble det litt mer lys og da begynte det å knitre fra mine kamera og fra to hyggelige svensker's kamera.
Vi visste lite om hvor lenge moroa ville vare, så vi fyrte løs. Men etterhvert ble skuddtakten noe redusert, for ørna satt fremdeles. Plutselig lander en ny ørn på reveåta, og et kort slagsmål følger. Og slik fortsetter det hele dagen. Mellom 6 og 8 ulike ørner kommer, vi får masse fighter og etterhvert veldig fint lys. En vanvittig bra opplevelse. En av ørnene setter seg faktisk i et lite tørrtre bare 5 - 6 meter unna skjulet vårt, og der satt den lenge. Her kom 70-200 til sin rett.
Etter omlag 3000 bilder, ble jeg faktisk nesten lei av å ta bilder. En stund koste jeg meg bare med å se på disse imponerende fuglene. Like før kl. 14.00 var festen over. Ørnene var mette og det var vi også - av gode opplevelser.
Det er en fantastisk bra plass Ole Martin Dahle har for kongeørn. Tror knapt det finnes maken.
Etter noen dager hjemme, har opplevelsene sunket inn litt. Problemet med det er at lysten til en ny tur har kommet tilbake for alvor. Og da er det bare en ting å gjøre - starte planlegging av ny tur.....
Valg av objektiv er en problemstilling de fleste fotografer kommer opp i før eller siden. Mine erfaringer er så langt at 500mm er kjempebra for å ta bilder av ørna på åte. Når det blir fighter, risikerer en å klippe litt vinger, men det er vel prisen for å komme nært innpå. En 300mm med diverse convertere eller en 200-400mm vil også være nærmest perfekte løsninger. Ofte ønsker man seg objektiver man ikke har, men det beste er egentlig å gjøre det beste utav de man har.
God tur!
Før klokken var 8, kom den første ørna. Det var egentlig for mørkt til å ta bilder, så jeg benyttet anledningen til å ta opp litt video på ISO 102.400. Egentlig helt rått at det går an. Etterhvert ble det litt mer lys og da begynte det å knitre fra mine kamera og fra to hyggelige svensker's kamera.
Vi visste lite om hvor lenge moroa ville vare, så vi fyrte løs. Men etterhvert ble skuddtakten noe redusert, for ørna satt fremdeles. Plutselig lander en ny ørn på reveåta, og et kort slagsmål følger. Og slik fortsetter det hele dagen. Mellom 6 og 8 ulike ørner kommer, vi får masse fighter og etterhvert veldig fint lys. En vanvittig bra opplevelse. En av ørnene setter seg faktisk i et lite tørrtre bare 5 - 6 meter unna skjulet vårt, og der satt den lenge. Her kom 70-200 til sin rett.
Etter omlag 3000 bilder, ble jeg faktisk nesten lei av å ta bilder. En stund koste jeg meg bare med å se på disse imponerende fuglene. Like før kl. 14.00 var festen over. Ørnene var mette og det var vi også - av gode opplevelser.
Det er en fantastisk bra plass Ole Martin Dahle har for kongeørn. Tror knapt det finnes maken.
Etter noen dager hjemme, har opplevelsene sunket inn litt. Problemet med det er at lysten til en ny tur har kommet tilbake for alvor. Og da er det bare en ting å gjøre - starte planlegging av ny tur.....
Valg av objektiv er en problemstilling de fleste fotografer kommer opp i før eller siden. Mine erfaringer er så langt at 500mm er kjempebra for å ta bilder av ørna på åte. Når det blir fighter, risikerer en å klippe litt vinger, men det er vel prisen for å komme nært innpå. En 300mm med diverse convertere eller en 200-400mm vil også være nærmest perfekte løsninger. Ofte ønsker man seg objektiver man ikke har, men det beste er egentlig å gjøre det beste utav de man har.
God tur!
Endelig kom hønsehauken
Målet for det nye fotoskjulet er nådd. I dag morges kom nemling hønsehauken for første gang denne vinteren. Tidligere i høst/vinter er det spurvehauken som har kommet på besøk, men i dag kom den store hauken. Det var vanvittig moro. Lyset var dårlig, ISO'en høy (ISO 1600 på Nikon D300) og converteren på. Resultat; ikke et superbra bilde, men nå er sesongen iallefall igang. Forhåpentligvis kommer hønsehauken fremover hele vinteren. Vi skal iallefall sørge for at den skal få god mat når den kommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)







