Tidlig høst er en fantastisk tid for oss som liker å følge med på fuglelivet. Skarer av store og små følger trangen til å komme seg sydover. Naturen er viselig innrettet, for snart er det bare innbarka hardinger som finner føde og ly gjennom den lange vinteren.
Her på sydspissen er det nordvesten som er den dominerende vindretningen på denne årstiden og da benytter fuglene seg av medvinden til å krysse Skagerak. Men av og til er det mer sør- og østlige vinder som råder og da kan det formelig hope seg opp store mengder av fugl på Lista.
Noen av rovfuglene følger også med på lasset, på stadig søken etter ei lekker lita fuglesteik.
Oppsøker man de store flokkene av småfugl, skal det godt gjøres å ikke få sett spurvehauk eller vandrefalk.
Nedenfor følger noen glimt fra et par av mine turer omkring Lindesnes og Lista. Jeg håper bildene kan inspirere andre til å ta turen ut i sine nærområder for å følge med på trekkfuglene.
mandag 10. september 2012
torsdag 6. september 2012
Ny sesong på gang i haukeland
Ja, nå er endelig høsten her og det er ensbetydende med oppstart med foring på haukeskjulet. Det kribler i kroppen etter ny kontakt med skogens råtass hønsehauken og den mer viltre og elegante spurvehauken. Vil vi lykkes i år også?
Tidligere denne uka begynte vi foring med solsikkefrø og litt brød fra bakeren for å tiltrekke oss småfugler, nøtteskriker og skjærer. I fjor kom vi ikke igang med dette før uti oktober pga bygging av nytt skjul, så med oppstart en måned tidligere i år er håpet at vi skal få en litt lengre sesong med spurvehaukene. Disse kjappe haukene gav oss endel flotte situasjoner i fjor med opptil 3 - 4 hauker i aksjon samtidig. Foreløpig har jeg ikke klart å få bilde av den voksne hannen, så det er ett av hovedmålene nå. Ellers hadde det jo vært topp å få bilde av spurvehauken i nærkontakt med skogsskjæra (nøtteskrika).
Nytt av året er fjernstyrt vidvinkelfotografering på et av de mest benyttede sittetreene. Tiden vil vise hvordan det fungerer. Har tenkt å benytte både speilrefleks og GoPro Here HD2.
Ingen vinter er lik, og det blir også spennende å se hvordan det blir med hønsehaukene denne sesongen. I fjor var det veldig aktivt i desember og begynnelsen av januar, før det dabbet veldig av noen uker før det atter ble endel besøk av ungfuglen mot slutten av sesongen. Erfaringen min tilsier at det er viktig å få seg endel dager i skjulet i begynnelsen av desember, særlig når det er klarvær. Da er det ofte flere hauker i området og mulighet for litt action.
Nytt av året er også noen nye sittepinner. Det er gøy å få litt anderledes bilder enn før! Avstanden fra bua til pinnene er fra 4 til 12 meter. Særlig den ene pinnen (toppen av et gammelt tre) kan bli et yndet sted for våre guløyde venner.
Hva så med ørnene da? Forhåpningene er kanskje ikke skyhøye, men vi vet at både kongeørn og havørn er i området. Så vi lever fortsatt i håpet.
Så da blir det spennende å se da hvordan sesongen blir. Vil samtidig ønske lykke til dere andre som holder på med tilsvarende prosjekter! Det blir interessant å høre hvordan alle sammen lykkes.
Tidligere denne uka begynte vi foring med solsikkefrø og litt brød fra bakeren for å tiltrekke oss småfugler, nøtteskriker og skjærer. I fjor kom vi ikke igang med dette før uti oktober pga bygging av nytt skjul, så med oppstart en måned tidligere i år er håpet at vi skal få en litt lengre sesong med spurvehaukene. Disse kjappe haukene gav oss endel flotte situasjoner i fjor med opptil 3 - 4 hauker i aksjon samtidig. Foreløpig har jeg ikke klart å få bilde av den voksne hannen, så det er ett av hovedmålene nå. Ellers hadde det jo vært topp å få bilde av spurvehauken i nærkontakt med skogsskjæra (nøtteskrika).
Nytt av året er fjernstyrt vidvinkelfotografering på et av de mest benyttede sittetreene. Tiden vil vise hvordan det fungerer. Har tenkt å benytte både speilrefleks og GoPro Here HD2.
Ingen vinter er lik, og det blir også spennende å se hvordan det blir med hønsehaukene denne sesongen. I fjor var det veldig aktivt i desember og begynnelsen av januar, før det dabbet veldig av noen uker før det atter ble endel besøk av ungfuglen mot slutten av sesongen. Erfaringen min tilsier at det er viktig å få seg endel dager i skjulet i begynnelsen av desember, særlig når det er klarvær. Da er det ofte flere hauker i området og mulighet for litt action.
Nytt av året er også noen nye sittepinner. Det er gøy å få litt anderledes bilder enn før! Avstanden fra bua til pinnene er fra 4 til 12 meter. Særlig den ene pinnen (toppen av et gammelt tre) kan bli et yndet sted for våre guløyde venner.
Hva så med ørnene da? Forhåpningene er kanskje ikke skyhøye, men vi vet at både kongeørn og havørn er i området. Så vi lever fortsatt i håpet.
Så da blir det spennende å se da hvordan sesongen blir. Vil samtidig ønske lykke til dere andre som holder på med tilsvarende prosjekter! Det blir interessant å høre hvordan alle sammen lykkes.
tirsdag 3. juli 2012
Herlig natt i hubroland/Fantastic meeting with the Eagle Owls
Å, hvor herlig det er når alt klaffer på en fototur! Forrige ukes tur til hubroland er et slikt eksempel. Nydelig vær, godt selskap (Takk for turen Dag), og ikke minst samarbeidsvillige hubroer.
I ni-tiden tar vi fatt på turen opp til nattens krypinn. Spenningen er som alltid på topp før en forventet god fotoøkt. Dag forteller at forrige natt var utrolig bra med mye action og at hannen og hunnen var nede på åteplassen samtidig. Så dette tyder bra, skjønt vi begge er enige om at det er best å ikke ha for store forventninger. Jeg må ærlig innrømme at jeg likevel føler meg sikker på å få bilde av verdens største ugle også i år. Fjorårets tur gav meg noen få fine artsbilder da hubroen dukket opp i fint fotolys på kvelden. Håpet på denne turen er å få noen fluktbilder/flaksebilder med passe lang lukkertid med en viss bevegelse i vingene.
Litt over 22.30 sier jeg til Dag at nå hadde det vært gøy med besøk av hubroen. I neste øyeblikk sitter den plutselig der, etter en lydløs ankomst. Vi fyrer av noen "skudd", og nye hubrobilder er sikret. Yes!!!
Fra da av er det masse action utover natten, dog med et lite opphold fra kl. 01.00 til 02.15. Hubroen holder seg stort sett nede på fjellet der den flakser mellom høne og kråke som vi serverer. Når natten er på sitt mørkeste, blir lukkertidene laaaange, og det gir noen kreative bilder. Autofokusen sitter bra gjennom hele natten. Fint med lyse sommernetter.
Håpet mitt er at hubroen skal sette seg i ett av sittetrærne. Dette for å få en variasjon i portrettbildene og ikke minst få mulighet til å fotografere hubroen i flukt fra treet mot en lys nattehimmel. Og sannelig, på morgenkvisten går hubroen inn for landing i treet.
Den sitter lenge nok til at vi får noen fine bilder. Plutselig kaster den seg på vingene og det knitrer fra 2 rimelig raske Nikon-hus. Begge lurer på om det ble klaff. Selv er jeg ikke helt fornøyd med vinger som er kuttet. Heldigvis tar den seg bare en liten runde før den på nytt lander i treet. Neste gang er jeg bedre forberedt og et par av fluktbildene sitter bra.
Etter litt mer spising, tar hubroen farvel for siste gang denne natten. Selv sitter jeg igjen med flotte opplevelser og noen gode bilder av en art som ikke mange kommer på fotohold av. Så takknemligheten er stor idet vi begir oss ned fra bua. Nok en gang mange takk til ildsjelene som lot meg slippe til med kamera i hubroens rike.
Jeg setter pris på tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på bildene.
Bildene er kun lettere redigert i kameraet. Når tiden strekker til får jeg jobbe litt mer i Lightroom.
After a successful trip last year into the land of the Eagle Owl, it was fantastic to be back this year.
A beautiful summernight and good reports from the last nights activity made me feel quite certain that I once again would meet the largest owl in the world. And what a night we had. Plenty of action, good light in the land of the midnight-sun and good equipment from Nikon gave us quite a few nice photos. Thanks to the people behind this place that let us come and visit the Eagle Owls!
I ni-tiden tar vi fatt på turen opp til nattens krypinn. Spenningen er som alltid på topp før en forventet god fotoøkt. Dag forteller at forrige natt var utrolig bra med mye action og at hannen og hunnen var nede på åteplassen samtidig. Så dette tyder bra, skjønt vi begge er enige om at det er best å ikke ha for store forventninger. Jeg må ærlig innrømme at jeg likevel føler meg sikker på å få bilde av verdens største ugle også i år. Fjorårets tur gav meg noen få fine artsbilder da hubroen dukket opp i fint fotolys på kvelden. Håpet på denne turen er å få noen fluktbilder/flaksebilder med passe lang lukkertid med en viss bevegelse i vingene.
Litt over 22.30 sier jeg til Dag at nå hadde det vært gøy med besøk av hubroen. I neste øyeblikk sitter den plutselig der, etter en lydløs ankomst. Vi fyrer av noen "skudd", og nye hubrobilder er sikret. Yes!!!
Fra da av er det masse action utover natten, dog med et lite opphold fra kl. 01.00 til 02.15. Hubroen holder seg stort sett nede på fjellet der den flakser mellom høne og kråke som vi serverer. Når natten er på sitt mørkeste, blir lukkertidene laaaange, og det gir noen kreative bilder. Autofokusen sitter bra gjennom hele natten. Fint med lyse sommernetter.
Håpet mitt er at hubroen skal sette seg i ett av sittetrærne. Dette for å få en variasjon i portrettbildene og ikke minst få mulighet til å fotografere hubroen i flukt fra treet mot en lys nattehimmel. Og sannelig, på morgenkvisten går hubroen inn for landing i treet.
Den sitter lenge nok til at vi får noen fine bilder. Plutselig kaster den seg på vingene og det knitrer fra 2 rimelig raske Nikon-hus. Begge lurer på om det ble klaff. Selv er jeg ikke helt fornøyd med vinger som er kuttet. Heldigvis tar den seg bare en liten runde før den på nytt lander i treet. Neste gang er jeg bedre forberedt og et par av fluktbildene sitter bra.
Etter litt mer spising, tar hubroen farvel for siste gang denne natten. Selv sitter jeg igjen med flotte opplevelser og noen gode bilder av en art som ikke mange kommer på fotohold av. Så takknemligheten er stor idet vi begir oss ned fra bua. Nok en gang mange takk til ildsjelene som lot meg slippe til med kamera i hubroens rike.
Jeg setter pris på tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på bildene.
Bildene er kun lettere redigert i kameraet. Når tiden strekker til får jeg jobbe litt mer i Lightroom.
After a successful trip last year into the land of the Eagle Owl, it was fantastic to be back this year.
A beautiful summernight and good reports from the last nights activity made me feel quite certain that I once again would meet the largest owl in the world. And what a night we had. Plenty of action, good light in the land of the midnight-sun and good equipment from Nikon gave us quite a few nice photos. Thanks to the people behind this place that let us come and visit the Eagle Owls!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


























