Trebåten - på rødlista?

Vi som lever ved kysten legger vel merke til at det blir mer og mer glassfiber på sjøen. Tiden med trebåter er nesten forbi. Det er ikke mange trebåtbyggerier igjen, og det er mange båttyper som ikke produseres lenger. Kanskje en oppgave for oss fotografer; å dokumentere trebåtene mens vi fortsatt har dem langs kysten.

Avbildet er "hekken" på en lokal "motorbåd" fra Lindesnes. Tidligere en svært vanlig båttype for kystfiskerne på Sørlandet. Det kunne være tøffe tak når en skulle til "Revet" i dårlig vær for å skaffe nok fangst for å holde liv i familien. Og det kunne være smeigedager da fiskerlivet var enkelt og makrellen stimet nærme land.

I dag er det langt mellom kystfiskerbåtene på Sørlandet, og dessverre også langt mellom fiskene i Skagerak. Det er ikke bare trebåtene som er truet, men også fiskebestandene.

Et bilde tatt med lang lukkertid, derav litt bevegelse i båten.

Høydepunktet i 2010?

Det er vanskelig å si hva som var høydepunktet mitt som naturfotograf i 2010. Uansett var det et år som stod i rovfuglenes tegn for min del , med særlig fokus på hauk og ørn. Vi har så langt lyktes bra med fotoskjulet vårt for hauk her på Sørlandet, men jeg må nok innrømme at turene til Flatanger i mai og november var noe helt spesielt. Så mye action skal man lete lenge etter!

I dag har jeg sett igjennom arkivet fra disse turene og hentet frem noen nye bilder, i tillegg til at par gamle favoritter. Lysten til å dra nordover til Flatanger og Ole Martin Dahle ble ikke mindre etter å ha mimret litt.

Havørna har begynt å etablere seg her på Sørlandet også, men foreløpig er ikke bestanden så stor at det er mulig å drive målrettet fotografering av dem. Det blir spennende å følge med fremover. Men enn så lenge er det hønsehauken som har fokus for min del nå utover vinteren.

Det siste bildet har fått en litt spesiell betydning for min del i det siste. Så vidt jeg husker er det tatt i nærheten av den planlagte vindmølleparken i Flatanger. Jeg ønsker å være optimistisk, men det er klart at tanken slår meg om denne majestetiske ørnen skal bli det første offeret for vindmøllene. Nå er ikke jeg noen ekspert på vindkraft og energiproduksjon generelt, men jeg lurer nå på om det ikke ville være mer økonomisk og mindre belastende for miljøet med effektivisering av nåværende vannkraft. I mitt nærområde er det allerede etablert fem vindmøller på Lindesneshalvøya, og på Lista som er et utrolig viktig område for fuglelivet, er det også godkjent planer for et betydelig antall vindmøller. Hvilke konsekvenser vil det få for fuglelivet? Rapporter fra blant annet Smøla, gir iallefall grunnlag for å være svært skeptiske.

Vi bør som miljøbevisste mennesker sørge for å si ifra når industrielle hensyn veier tyngre enn de mange svært viktige fugleområder i landet.

Utålmodig naturfotograf

Julefeiringen er over og på jobben ligger det en bunke med arbeid regner jeg med. Når skal det bli en sjanse til en tur i fotoskjulet, mon tro? Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i denne situasjonen. Jobb, familie og andre viktige sysler må prioriteres foran fritidsaktiviteter. Ofte går tankevirksomheten i høye baner for å finne en åpning i tidsklemma. Bare en liten morgenstund i fotoskjulet, eller en ettermiddag langs sjøen mens sola og skyene lager vidunderlige farger i et kaldt vinterlandskap.

Mon tro om det var like gøy hvis man hver dag stod fritt til å kose seg med kamera og objektiver i naturen? Ville opplevelsen være like stor, eller er det nettopp denne ventetiden og lengselen som gjør at det virkelig føles som et avbrekk i hverdagen når vi endelig er på plass med kamera i naturen?

Ikke vet jeg, jeg vet bare at nå kjennes det ut som om jeg har abstinenser - snart bare må jeg ut igjen med kameraet. Kanskje blir det masse action på åteplassen eller et nærmøte med en eller annen skapning i den friske vinterlufta.

Denne vinteren står i hønsehaukens tegn for min del. Det er det første seriøse fotoprosjektet mitt, og har kommet i stand etter godt samarbeid med min fotokompis Knut og grunneier Glenn. Dette prosjektet kommer nok til å vare i flere år og allerede føler jeg at vi har fått god uttelling, både i bilder og opplevelser. Det har vært skuffelser og gleder - oppturer og nedturer. Men det er rart med det, etter en kanskje skuffende dag, tar det ikke lang tid før optimismen igjen er på plass.

De som følger bloggen min har kanskje sett at det mest er bilder av ungfuglen. Knut har vært litt heldigere så langt og fått flere bilder av de voksne hønsehaukene enn meg. Målet de nærmeste månedene er derfor å få noen flere gode bilder av den voksne hannen og hunnen som holder seg i nærheten av åteplassen vår, og gjerne noen actionbilder. Siden også kongeørna er i nærheten, håper vi selvfølgelig også på besøk av denne. Musvåk er det også i området, så spenningen er så absolutt til stede hver gang vi sitter i bua. Og kanskje slutten av sesongen kan gi muligheter bilder av hønsehauk i parringen. Time will show!